Introduksjon til Lukas

 Det ser ut til at Lukas skrev sin beretning etter Matteus, men før Markus. Sannsynligvis skrev Lukas sitt evangelium etter at han kom tilbake fra Filippi sammen med Paulus etter Paulus’ tredje misjonsreise. Lukas kan ha utarbeidet sin beretning i løpet av de to årene Paulus satt i fengsel i Cæsarea, før han ble ført til Roma fordi han hadde anket sin sak til keiseren.

 Matteus skrev tydeligvis sitt evangelium spesielt med tanke på jødene, og det ser ut til at Markus skrev sin beretning først og fremst med tanke på ikke-jødiske lesere, særlig romere. Men Lukas skrev sitt evangelium for alle slags mennesker. Cirka 60 prosent av det som står i Lukas’ evangelium, er ikke med i de andre evangeliene. Han forteller om minst seks mirakler som verken Matteus, Markus eller Johannes nevner. (Lu 5:1–6; 7:11–15; 13:11–13; 14:1–4; 17:12–14; 22:50, 51) Og han tar med mange illustrasjoner som ikke står i de andre evangelieberetningene, for eksempel dem som står i Lu 10:30–35; 15:11–32; 16:19–31.

 Lukas, som var lege, tar med ekstra opplysninger om helsetilstanden til noen av dem som var syke. (Lu 4:38; 5:12; Kol 4:14) Noe som tyder på at Lukas var en velutdannet mann, er at ordforrådet i hans evangelium er større enn i de tre andre evangeliene til sammen.

 Lukas blir riktignok ikke nevnt ved navn noe sted i beretningen, men i Muratoris fragment (slutten av 100-tallet evt.) blir han omtalt som skribenten av evangeliet. Dessuten ble Lukas anerkjent som den som hadde skrevet beretningen, av slike skribenter på 100-tallet som Clemens fra Alexandria og Irenaeus.

 Siden Lukas ikke var en av de tolv apostlene og han sannsynligvis ikke ble en troende før etter Jesu død, var han ikke øyenvitne til alle de hendelsene han skrev om i sitt evangelium. Men han reiste sammen med Paulus til Jerusalem på slutten av hans tredje misjonsreise. (Apg 21:15–17) Lukas må derfor ha hatt gode muligheter til å gå nøye igjennom alt som hadde med Jesus Kristus å gjøre, i nettopp det området der Guds Sønn hadde utført sin tjeneste. Lukas kunne for eksempel selv spørre ut mange av dem som hadde vært øyenvitner til hendelser i Jesu liv, for eksempel disipler som fremdeles var i live, og muligens Jesu mor, Maria. Dessuten kunne Lukas rådføre seg med Matteus’ evangelium.