Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i 1. Korinter

1. KORINTER 4:4 «Den som gransker meg, er Jehova»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) i dette verset. I De kristne greske skrifter brukes tittelen «Herre» ofte om Jehova Gud eller om Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. I dette tilfellet siktes det til Jehova Gud. Sammenhengen viser at Paulus ikke var opptatt av om han skulle bli dømt av mennesker som, uten å ha noen myndighet til det, opptrådte som en «menneskelig domstol» for å dømme ham. Han stolte ikke engang på sin egen bedømmelse av seg selv. (1. Korinter 4:1–3) I De hebraiske skrifter blir Jehova Gud omtalt som den som gransker sine tjenere. (Salme 26:2; 66:10; 139:23; Ordspråkene 21:2; Jeremia 20:12) Det ville derfor ha vært naturlig for Paulus å vente at det var Jehova som skulle granske ham. I tillegg har bibelkommentatorer bemerket at det i dette verset ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Som i mange andre tilfeller gjør fraværet av den bestemte artikkelen at Kỵrios fungerer som et egennavn i denne sammenhengen. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er det gode grunner til å bruke Guds navn i dette verset. – Se Tillegg C1.

STØTTE:

A Handbook on Paul’s First Letter to the Corinthians av Paul Ellingworth og Howard A. Hatton, 1994, sier på side 90 om 1. Korinter 4:4: «Det verbet som er oversatt med dømmer, er også her anakrinō og sikter sannsynligvis fortsatt til granskningsprosessen, men denne gangen er det Gud som utfører granskningen. Herren har ikke bestemt artikkel på gresk, og dette kan tyde på at betydningen er: ‘Det er den som er Herre, som alene har rett til å avhøre meg.’»
Boken The First Epistle of Paul the Apostle to the Corinthians, redigert av John Parry, 1916, sier på side 75 om forekomsten av Kỵrios (Herre) i 1. Korinter 4:4: «Det er bemerkelsesverdig at St. Paulus aldri bruker κύριος [Kỵrios] uten bestemt artikkel bortsett fra i sitater fra eller hentydninger til GT [Det gamle testamente], der han avgjort bruker samme slags språk som LXX [Septuaginta], eller etter preposisjoner og i genitiv etter substantiver uten bestemt artikkel. Unntaket er her og Rom[erne 14:6]. Hvis κύριος [Kỵrios] i disse to versene [Romerne 14:6; 1. Korinter 4:4] simpelthen = Kristus, er det vanskelig å forstå hvorfor artikkelen er utelatt. Det er kanskje bedre å erkjenne at fraværet av artikkelen framhever den rett som Personen det siktes til, har til å granske og til å dømme – ‘Han som gransker meg, er Herre’ og har derfor ubegrenset makt.»
NIV Faithlife Study Bible, 2017, sier om 1. Korinter 4:4: «Han [Paulus] stoler ikke på sin samvittighet, men på at Gud vil bedømme hans trofasthet.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 17, 18, 23, 24, 28–33, 41, 65, 66, 93, 95, 100, 106, 115, 125, 138, 139, 146, 187, 310, 323, 324}

1. KORINTER 4:19 «hvis Jehova vil»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter til 1. Korinter 4:19 sier bokstavelig «hvis Herren skulle ønske», og dette uttrykket er også blitt oversatt med «hvis Herren er villig». Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som Herren. I lignende uttrykk i De kristne greske skrifter forekommer både ordet Kỵrios (Herre) og ordet Theọs (Gud). (Apostlenes gjerninger 18:21; 21:14; 1. Korinter 16:7; Hebreerne 6:3; Jakob 4:15) I Septuaginta blir det greske verbet som her er gjengitt med «vil», og det greske substantivet for «vilje» ofte brukt i gjengivelser av passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. Det er også noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og de lignende uttrykkene som forekommer i De kristne greske skrifter, kan Guds navn med rette brukes her. – Se studienoter til Apostlenes gjerninger 18:21; 21:14; Jakob 4:15.

STØTTE:

Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 1. Korinter 4:19 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».
The Anchor Yale Bible–First Corinthians: A New Translation with Introduction and Commentary av Joseph A. Fitzmyer, 2008 (bd. 32), sier om 1. Korinter 4:19: «Kyrios i dette uttrykket sikter utvilsomt til Gud, ikke til den oppstandne Kristus.»
NIV Cultural Backgrounds Study Bible av John H. Walton og Craig S. Keener, 2016, har denne kommentaren til uttrykket «hvis Herren er villig», som forekommer i 1. Korinter 4:19: «Både jøder og hedninger tok noen ganger et forbehold i forbindelse med planene sine ved å komme med slike uttalelser som: ‘Hvis Gud vil ...’»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 17, 22, 23, 28–32, 41, 65, 93, 94, 100, 101, 106, 115, 145–147, 163, 323, 324}

1. KORINTER 7:17 «i samsvar med det som Jehova har gitt ham»

GRUNN(ER): Sammenhengen sikter tydelig til Gud. Det greske verbet merịzo, som her er gjengitt med «det ... har gitt», blir brukt andre steder i lignende betydning og med Gud som subjekt. I Romerne 12:3 er det for eksempel gjengitt med «har gitt» eller, ifølge fotnoten, «har tildelt». I 2. Korinter 10:13 er det en del av det uttrykket som er gjengitt med «har tildelt [en form av merịzo] oss». Disse skriftstedene viser at Gud blir omtalt som den som tildeler ting til sine tjenere. En lignende tanke er uttrykt i Forkynneren 5:18. I betraktning av sammenhengen, det greske verbet som er brukt, og bakgrunnen for og det tvetydige ved det greske ordet Kỵrios slik det er forklart i Tillegg C1, er Guds navn brukt i hovedteksten. Det er verdt å merke seg at det er flere oversettelser av De kristne greske skrifter som bruker Guds navn i dette verset.

STØTTE:

Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 1. Korinter 7:17 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».
The Anchor Yale Bible–First Corinthians: A New Translation with Introduction and Commentary av Joseph A. Fitzmyer, 2008 (bd. 32), sier om 1. Korinter 7:17: «Ho Kyrios [Herren] tilsvarer her ho theos [Gud(en)].»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{28–32, 48, 65, 93, 94, 100, 101, 106, 115, 125, 144, 146, 167, 310}

1. KORINTER 10:9 «La oss heller ikke sette Jehova på prøve»

GRUNN(ER): Mange greske håndskrifter bruker ordet «Herren» (ton Kỵrion) her, mens noen få håndskrifter bruker «Gud(en)» (ton Theọn). I noen greske håndskrifter står det ton Khristọn, «Kristus [egentlig: «Kristusen»]». Denne ordlyden er brukt i Nestle-Alands greske tekst og flere moderne bibeloversettelser. Men ikke alle bibelkommentatorer er enige i at «Kristus» er den opprinnelige ordlyden her. Den greske teksten utgitt av Westcott og Hort (1881) og den greske teksten framstilt ved Tyndale House, Cambridge (2017), bruker for eksempel ton Kỵrion («Herren») i hovedteksten. Med tanke på bakgrunnen i De hebraiske skrifter er det grunn til å tro at Guds navn opprinnelig ble brukt i dette verset og senere ble erstattet med tittelen «Herre» eller «Kristus». Paulus viser her til forskjellige hendelser der israelittene satte Jehova Gud på prøve, for eksempel de hendelsene som er omtalt i 2. Mosebok 16:2, 3; 17:2, 3, 7; 4. Mosebok 14:22. Det greske ordet for «sette på prøve» (ekpeirạzo) er også brukt i Matteus 4:7 og Lukas 4:12, der Jesus siterer fra 5. Mosebok 6:16. I den hebraiske teksten står det: «Dere skal ikke sette Jehova deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massah.» Det greske ordet for «sette ... på prøve» i 1. Korinter 10:9 står også i 5. Mosebok 6:16 i Septuaginta, der den hebraiske teksten inneholder Guds navn. Hendelsen ved Massah blir beskrevet i 2. Mosebok 17:1–7, der Moses spør folket: «Hvorfor setter dere stadig Jehova på prøve?» I den siste delen av 1. Korinter 10:9 sier Paulus: «slik noen av dem [satte ham på prøve], noe som førte til at de ble drept av slangene». Dette sikter til det som blir beskrevet i 4. Mosebok 21:5, 6: «Folket talte imot Gud og Moses», og: «Jehova sendte da giftslanger inn blant folket.» Paulus kan også ha hentydet til Salme 78:18, der salmisten sier at israelittene «utfordret [bokst.: «prøvde»] Gud i sitt hjerte». Disse skriftstedene viser tydelig at det var Gud israelittene ‘satte på prøve’. I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter er det gode grunner til å bruke Guds navn her.

STØTTE:

The Anchor Yale Bible–First Corinthians: A New Translation with Introduction and Commentary av Joseph A. Fitzmyer, 2008 (bd. 32), sier om 1. Korinter 10:9: «De fleste eldre kommentatorer foretrakk lesemåten kyrion [Herre] og forsto den slik som i LXX [Septuaginta], i betydningen Yahweh.»
Boken The First Epistle of Paul the Apostle to the Corinthians, redigert av John Parry, 1916, har på side 147 denne kommentaren til 1. Korinter 10:9: «Vi kan ikke trekke den slutning at St. Paulus mente å si at israelittene ‘fristet Kristus’ ... Heller ikke i lys av v. 4 ville det være naturlig å si at israelittene fristet Kristus.»
Artikkelen «Tetragrammet og Det nye testamente» av George Howard, publisert i Journal of Biblical Literature for mars 1977, har den følgende kommentaren til 1. Korinter 10:9: «Passasjen er [en] allusjon til 4. Mos[ebok] 21:5, 6, der MT [den hebraiske massoretiske tekst] sier at Yhwh sendte ildslanger inn blant folket. I analogi med Qumran-dokumentene er det mulig at tetragrammet opprinnelig sto her i Paulus’ ord. I så fall er sannsynligvis θεόν [theọn] og κύριον [kỵrion] de første erstatningene for det og Χριστόν [Khristọn] en tolkning i senere avskrifter.»
A Critical and Exegetical Commentary on the First Epistle of St Paul to the Corinthians av Archibald Robertson og Alfred Plummer, 1911, har denne kommentaren til 1. Korinter 10:9: «I NT [Det nye testamente] betyr ὁ Κύριος [ho Kỵrios] vanligvis ‘vår Herre’, men dette er ikke alltid tilfellet, og her betyr det nesten helt sikkert Jehova, slik 4. Mos[ebok 21:4–9] og Sal[me 78:18] antyder.»
The Interpretation of St. Paul’s First and Second Epistles to the Corinthians av R.C.H. Lenski har på side 397 denne kommentaren til 1. Korinter 10:7: «Sitatet er hentet fra 2. Mos[ebok] 32:6 i LXX [Septuaginta], som beskriver et tilfelle av indirekte avgudsdyrkelse, nemlig den livlige festen i forbindelse med gullkalven. Denne statuen var en avgud til tross for at den var ment for Jehova. Paulus henleder imidlertid oppmerksomheten på festen, som helt og holdent ble holdt på samme måte som når man dyrket en avgud. Paulus’ poeng passet svært godt på korinterne, som også trodde at de kunne bevare sitt forhold til Jehova samtidig som de, under påskudd av å gjøre bruk av sin frihet, spiste, drakk og moret seg med avgudsfeiringer.» Lenski sier videre angående vers 9: «Å sette Herren på prøve vil si å tøye grensene og se om han vil vise seg som Gud ved å straffe dem som på denne måten setter ham på prøve.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 17, 18, 22, 23, 46, 65, 95, 96, 100, 101, 125, 138, 139, 145, 147, 167, 291, 295, 322–324}

1. KORINTER 10:21a «Jehovas beger»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «Herres beger», men det er gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I denne passasjen advarer Paulus mot avgudsdyrkelse. Han kan ha hatt i tankene det begeret som han nevner bare fem vers tidligere, nemlig det begeret med vin som symboliserer Kristi blod under Herrens kveldsmåltid. (1. Korinter 10:16) Der kaller han det «velsignelsens beger som vi velsigner». Da Jesus innstiftet minnehøytiden, uttalte han en velsignelse, eller ba en bønn, før han ga begeret til disiplene sine. (Matteus 26:27, 28; Lukas 22:19, 20) Dette mønsteret blir fulgt ved at det blir bedt en bønn for ‘begeret’ før de som er tatt med i den nye pakt, drikker av det. Det er imidlertid Jehova som har skaffet til veie Jesu gjenløsningsoffer. Det var for Jehova Jesus framstilte verdien av sitt offer. Det var Jehova som bestemte hvordan dette offeret skulle anvendes. Og det var Jehova som forutsa og innstiftet den nye pakt. (Jeremia 31:31–34) Så det er passende å snakke om «Jehovas beger» og «Jehovas bord». Det er verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Dette fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Og der ordet Kỵrios forekommer i det neste verset, 1. Korinter 10:22, er det en klar hentydning til 5. Mosebok 32:21, der sammenhengen (5. Mosebok 32:19–21) viser at det er Jehova som sier: «De har vakt min harme med det som ikke er en gud.» I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

Oppslagsverket A Commentary on the New Testament From the Talmud and Hebraica av John Lightfoot, 1989-opplaget (bd. 4), har denne kommentaren til uttrykket «Herres bord», som er brukt sammen med «Herres beger» i 1. Korinter 10:21: «Den Aller Høyestes bord, en frase som ikke er uvanlig hos talmudistene i betydningen alteret.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 24, 32, 41, 65, 80, 94, 100, 115, 146, 255}

1. KORINTER 10:21b «Jehovas bord»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «Herres bord» her. Uttrykket «Jehovas bord» er blitt oppfattet som et sitat fra eller en hentydning til Malaki 1:7, der offeralteret i Jehovas tempel blir kalt «Jehovas bord», og der tetragrammet forekommer i den hebraiske teksten. Tilgjengelige avskrifter av Septuaginta bruker i Malaki 1:7 en ordlyd som ligner på den i 1. Korinter 10:21b. (Se studienote til 1. Korinter 10:21.) Det er verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Dette fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er Guds navn brukt i hovedteksten. – Se kommentar til 1. Korinter 10:21a.

STØTTE:

Boken The First Epistle of Paul the Apostle to the Corinthians, redigert av John Parry, 1916, har på side 153 denne kommentaren til uttrykket «Herrens bord», som forekommer i 1. Korinter 10:21: «At alteret beskrives som et bord, overbringer tanken om at Herren er verten. Dette er en vanlig forestilling i GT [Det gamle testamente].» – Se kommentar til 1. Korinter 10:21a.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 24, 32, 41, 65, 80, 94, 100, 115, 146, 255}

1. KORINTER 10:22 «Eller vil vi ‘utfordre Jehova så han blir vred’?»

GRUNN(ER): Her viser sammenhengen at Kỵrios brukes om Gud. Paulus advarer de kristne mot å vekke Jehovas vrede ved å delta i en eller annen form for avgudsdyrkelse. Paulus gjør det ved å hentyde til det som står i 5. Mosebok 32:21, uten å sitere direkte. Sammenhengen, 5. Mosebok 32:19–21, nedskrevet av Moses, viser at det er Jehova som sier om sitt folk: «De har vakt min harme med det som ikke er en gud.» Så både sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter bruken av navnet Jehova i hovedteksten.

STØTTE:

The Interpretation of St. Paul’s First and Second Epistles to the Corinthians av R.C.H. Lenski har denne kommentaren til 1. Korinter 10:22: «Paulus hentyder til 5. Mos[ebok] 32:21.» Guds navn forekommer i 5. Mosebok 32:19 i den hebraiske grunnteksten.
Holman New Testament Commentary–I & II Corinthians av Richard L. Pratt jr., 2000, har denne kommentaren til 1. Korinter 10:22: «Korinterne skulle flykte fra avgudsdyrkelse fordi de sto i fare for å pådra seg Guds vrede, i likhet med israelittene på Moses’ tid.»
The Anchor Yale Bible–First Corinthians: A New Translation with Introduction and Commentary av Joseph A. Fitzmyer, 2008 (bd. 32), sier om 1. Korinter 10:22: «Avgudsdyrkelse fra de gamle israelitters side vakte en gang Yahwehs vrede, og Paulus’ kommentar videre hentyder til skrevne beretninger om slik vrede, for eksempel Moses’ sang i 5. Mos[ebok] 32:21: ‘De har egget meg til nidkjærhet med det som ikke er en gud (ep’ ou theō); de har vakt min harme med sine avguder.’»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 14, 32, 35, 41, 61, 65, 74, 80, 88, 94, 100, 115, 130, 145–147, 255, 273}

1. KORINTER 11:32 «blir vi korrigert av Jehova»

GRUNN(ER): I De hebraiske skrifter blir Jehova Gud beskrevet som den som korrigerer sine tjenere. (5. Mosebok 11:2) I Hebreerne 12:5, 6 siterer for eksempel Paulus Ordspråkene 3:11, 12, der det står: «Min sønn, avvis ikke Jehovas rettledning, ... for Jehova irettesetter dem han elsker.» I dette skriftstedet som Paulus siterte, står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten, og derfor er navnet Jehova brukt i hovedteksten i Hebreerne 12:5, 6 i Ny verden-oversettelsen. De greske ordene for «rettledning» og «å korrigere» som er brukt i Hebreerne 12:5, 6 og 1. Korinter 11:32, er de samme som dem som er brukt i Ordspråkene 3:11, 12 i Septuaginta. Så det Paulus sier om å bli korrigert, kan gjenspeile dette ordspråket i De hebraiske skrifter. Denne bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter bruken av Guds navn i hovedteksten i 1. Korinter 11:32. Det er verdt å merke seg at mange greske håndskrifter utelater den bestemte artikkelen foran det greske ordet Kỵrios i dette verset. I nyere vitenskapelige utgaver av den greske teksten er derfor den bestemte artikkelen enten satt i klammer (Nestle-Alands greske tekst) eller ikke tatt med i hovedteksten i det hele tatt (greske tekster utgitt av Society of Biblical Literature og av Tyndale House, Cambridge). Fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios gjør at ordet fungerer som et egennavn.

STØTTE:

I boken Synonyms of the Old Testament, andre utgave, 1897, kommenterer Robert Baker Girdlestone, tidligere rektor ved den teologiske høyskolen Wycliffe Hall i Oxford, bruken av Guds navn i det såkalte Nye testamente. Før det ble funnet håndskrifter som viste at Septuaginta opprinnelig inneholdt navnet Jehova, skrev Girdlestone: «Hvis ordet [Jehova] var blitt beholdt i denne oversettelsen [Septuaginta], eller hvis det bare var blitt brukt ett gresk ord for Jehova og et annet ord for Adonai, ville en slik praksis uten tvil også ha blitt fulgt i taler og argumentasjoner i NT [Det nye testamente]. I så fall ville Herren da han siterte den 110. salme, i stedet for å si: ‘Herren sa til min herre’, ha sagt: ‘Jehova sa til Adoni.’» Girdlestone sier videre om den utfordringen det er å avgjøre når Guds navn skal være med i teksten i Det nye testamente: «Hvis en kristen språkkyndig var i ferd med å oversette det greske testamente til hebraisk, måtte han hver gang ordet Κύριος [Kỵrios] forekom, overveie om det var noe i sammenhengen som kunne fortelle hva det tilsvarende uttrykket måtte være på hebraisk. Ja, dette er et problem som ville oppstå ved oversettingen av NT [Det nye testamente] til et hvilket som helst språk hvis navnet Jehova var blitt tatt med i [den greske Septuaginta-oversettelsen av] GT [Det gamle testamente]. Mange steder ville man kunne la seg lede av De hebraiske skrifter: Hver gang uttrykket ‘Herrens engel’ forekommer, vet vi således at ordet Herren står for Jehova; en lignende slutning vil man kunne trekke med hensyn til uttrykket ‘Herrens ord’ hvis man retter seg etter presedensen i GT; det samme gjelder tittelen ‘Hærskarenes Herre’. Når derimot uttrykket ’min Herre’ eller ’vår Herre’ forekommer, vet vi at ordet Jehova ikke kan brukes, og at vi i stedet må bruke Adonai eller Adoni. Men det vil fortsatt være mange passasjer der man ikke kan fastsette noen regler.» Som det følgende viser, er det en rekke bibeloversettere som har valgt å bruke Guds navn i dette verset. Noen bruker de hebraiske bokstavene i tetragrammet, og andre bruker slike former som Yahweh, YAHVAH eller YHWH.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{16, 18, 32, 65, 94, 95, 100, 101, 115, 125, 145–147, 167, 201, 310, 323, 324}

1. KORINTER 14:21 «sier Jehova»

GRUNN(ER): Paulus drøfter evnen til å tale på fremmede språk og siterer fra Jesaja 28:11, 12, der Jehova blir beskrevet som den som taler («skal han tale»). Men Paulus siterer disse ordene som om Gud uttalte dem i første person («vil jeg tale»). For å klargjøre hvem som kom med denne uttalelsen føyer Paulus til et uttrykk etter sitatet som ifølge tilgjengelige greske håndskrifter betyr «sier Herre». Dette uttrykket forekommer imidlertid hundrevis av ganger i Septuaginta som en oversettelse av hebraiske uttrykk for «sier Jehova», «dette sier Jehova», og «dette er hva Jehova sier». Se for eksempel Jesaja 1:11; 48:17; 49:18 (sitert i Romerne 14:11); 52:4, 5. Så bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter det at dette uttrykket i 1. Korinter 14:21 blir gjengitt med «sier Jehova». Det er verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn.

STØTTE:

Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 1. Korinter 14:21 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».
The Anchor Yale Bible–First Corinthians: A New Translation with Introduction and Commentary av Joseph A. Fitzmyer, 2008 (bd. 32), sier om 1. Korinter 14:21: «Paulus siterer en versjon av Jes[aja] 28:11, 12d, som bruker noen av Jesajas ord.» I en beskrivelse av bakgrunnen til dette sitatet sier oppslagsverket videre: «Folket i Efraim og Juda måtte altså motvillig lytte til Yahwehs ord gjennom invaderende fiender som snakket assyrisk.»
A Critical and Exegetical Commentary on the Second Epistle to the Corinthians av Margaret E. Thrall, 2004, fører i en kommentar til 2. Korinter 3:16, 17 opp 1. Korinter 14:21 som et vers der κύριος [Kỵrios] «sikter til Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10–12, 14, 16–18, 22–24, 28–36, 38, 40–43, 46, 47, 52, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93, 95, 96, 99–102, 104–106, 114, 115, 117, 125, 130, 136, 144–147, 149, 154, 164–166, 178, 187, 195, 201, 203, 209, 210, 217, 237–239, 244, 250, 265, 269, 271, 273, 275, 279, 283, 287, 290, 295–297, 310, 323, 324}

1. KORINTER 16:7 «hvis Jehova tillater det»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) i dette verset. I lignende uttrykk brukt i De kristne greske skrifter forekommer både ordet Kỵrios (Herre) og ordet Theọs (Gud), så det er logisk å trekke den slutning at «Herren» i denne sammenhengen sikter til Gud. (Apostlenes gjerninger 18:21; 21:14; 1. Korinter 4:19; Hebreerne 6:3; Jakob 4:15) I tillegg bruker noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk tetragrammet her. I betraktning av at lignende uttrykk blir brukt andre steder i De kristne greske skrifter, og at slike uttrykk har en bakgrunn i De hebraiske skrifter, kan Guds navn med rette brukes her. – Se studienoter til Apostlenes gjerninger 18:21; 21:14; Jakob 4:15.

STØTTE:

I en note til 1. Korinter 16:7 sier W. Harold Mare i The Expositor’s Bible Commentary, 1976 (bd. 10): «‘Hvis Herren skulle tillate det’ framhever Paulus’ fullstendige tillit til Guds vilje i sitt liv.»
NIV Cultural Backgrounds Study Bible av John H. Walton og Craig S. Keener, 2016, har denne kommentaren til uttrykket «hvis Herren tillater det» i 1. Korinter 16:7: «Både jøder og hedninger tok ofte et forbehold i forbindelse med planene sine ved å si ‘hvis Gud vil’ eller bruke lignende uttrykk.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 14, 16–18, 22, 23, 32, 65, 94, 95, 100, 101, 115, 125, 138, 145–147, 167, 310, 322–324}

1. KORINTER 16:10 «Jehovas gjerning»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) i dette verset. Her siktes det tydeligvis til Jehova Gud. Det er verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn.

STØTTE:

Boken The First Epistle of Paul the Apostle to the Corinthians, redigert av John Parry, 1916, sier på side 248 om 1. Korinter 16:10: «Κύριος [Kỵrios] uten den bestemte artikkelen ser ut til å bli brukt om Kristus bare etter en prep[osisjon] eller i gen[itiv] etter et subst[antiv] uten bestemt artikkel. (Rom[erne 14:6]): her derfor = τοῦ θεοῦ [Gud].» Videre viser den samme boken til Romerne 14:20 og Johannes 6:28, der det samme greske ordet for «gjerning» (ẹrgon) som det som er brukt her i 1. Korinter 16:10, forekommer i uttrykkene «Guds verk» og «det Gud vil vi skal gjøre», noe som støtter den konklusjonen at den «Herren» det siktes til her, er Jehova Gud.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 10, 14, 16–18, 24, 28–32, 65, 93–95, 100, 101, 106, 115, 146, 310, 323, 324}