Introduksjon til Hebreerne

 Paulus skrev mest sannsynlig dette brevet omkring år 61 evt. mens han var i Roma. Brevet må ha blitt skrevet før Jerusalem ble ødelagt i år 70 fordi det viser at det fortsatt ble utført tilbedelse i templet. Paulus nevner dessuten at han håper at han snart kan reise til Judea sammen med Timoteus. Så det ser ut til at Paulus skrev dette brevet enten kort tid før eller like etter sitt første fangenskap (cirka 59–61 evt.). – He 13:23.

 Brevet ble skrevet til de kristne hebreerne i Jerusalem og Judea. Omkring år 33–34 var de blitt forfulgt. (Apg 8:1, 4) Omkring år 55 var de blitt rammet av fattigdom, og i år 56 hadde de fått nødhjelp fra sine brødre og søstre i Galatia, Makedonia og Akaia. (1Kt 16:1–3; 2Kt 9:1–5) Da de kristne hebreerne mottok dette brevet omkring år 61, opplevde de relativt rolige forhold. (He 12:4) Likevel viste det seg at brevet kom i rette tid. De ble fortsatt motarbeidet og trakassert av jødene. I tillegg måtte de forberede seg på at den jødiske ordning snart skulle bli ødelagt, slik Jesus hadde forutsagt. (Lu 21:20–24) Verken Paulus eller de kristne i Judea visste når dette kom til å skje. Derfor måtte de bruke den tiden som var igjen, til å styrke slike egenskaper som tro og utholdenhet. – He 12:1, 2.

 Én grunn til at Paulus skrev dette brevet, var at han ville vise at den kristne tilbedelse langt overgår jødedommen. Noen jøder kan ha prøvd å bevise at jødedommen var mye bedre enn kristendommen, ved at de viste til fysiske ting, slik som templet sitt, prestene sine og forfedrene sine og den lange historien de hadde som nasjon. Brevet til hebreerne ga de kristne overbevisende argumenter som kunne styrke troen deres, og som de kunne bruke til å svare på innvendingene fra jødene. Dette brevet viser hvor mye bedre kristendommen er, ved å framheve hvor opphøyd Jesus Kristus er:

•  Stilling: Jesus er større enn englene (He 1:4–6), større enn Abraham (He 6:20; 7:1–7), større enn Moses (He 3:1–6) og større enn profetene. – He 1:1, 2.

•  Mellommann for en bedre pakt: Jesus er Mellommannen for den nye pakt, «en bedre pakt» enn den lovpakten som Moses var mellommann for. – He 8:6–13.

•  Prestedømme: Jesu prestedømme er bedre enn det aronittiske prestedømmet, for Jesus er prest «på samme måte som Melkisedek». (He 5:4–6, 10; 6:13–20; 7:5–17, 20–28) Jesus er en bedre Øversteprest fordi han lever evig og ikke trenger etterfølgere. Han er dessuten barmhjertig og uten synd og kan «vise medfølelse med oss i våre svakheter», ettersom han «er blitt prøvd på alle måter». – He 2:17, 18; 4:14, 15; 7:23–25.

•  Offer: Under Moseloven gikk øverstepresten én gang i året inn i Det aller helligste i en jordisk helligdom og hadde med seg blodet av okser og geiter. Jesus trådte derimot fram for Jehova i himmelen. Der bar han fram verdien av sitt eget blod som soning for syndene til alle mennesker. (He 8:1–3) Jesus trengte ikke å bære fram ofre flere ganger. Han ga i stedet sitt liv som et fullkomment offer «én gang for alle». – He 7:26–28; 9:24–28.

•  Kongedømme: Jesus sitter som Konge på en himmelsk trone – han styrer ikke fra det jordiske Jerusalem. Hans kongedømme kan ikke rokkes. – He 1:8, 9; 12:28.

 Paulus siterer mange ganger fra De hebraiske skrifter i dette brevet. Bare i det første kapitlet i brevet bruker han minst sju slike sitater for å vise at Jesus, Guds Sønn, står over englene. (He 1:5–13) For å framheve eller klargjøre et punkt skiller han ofte ut ett eller flere ord og forklarer så betydningen. (He 10:37, 38; 12:26, 27; se også He 3:7–4:11, der han siterer fra Sl 95:7–11.) Han bruker ofte ordlyden i Septuaginta når han siterer. – Se for eksempel studienoter til He 1:6, 10; 2:13; 4:7; 8:9; 10:5; se også Ordforklaringer, «Septuaginta».

 Et nøkkelord i Hebreerne er «bedre», som understreker at den kristne tilbedelse overgår jødedommen. Det greske ordet som vanligvis oversettes med «bedre», forekommer 19 ganger i De kristne greske skrifter, og 13 av disse gangene er i Hebreerne. – Se for eksempel He 7:19, 22; 8:6; 9:23; 11:16, 35, 40; 12:24.

 Brevet til hebreerne er verdifullt fordi det hjelper leserne til å forstå at den hellige tjenesten som ble utført under Loven, var et bilde på større realiteter som gjelder det åndelige templet. – He 9:7–14, 23–28; 10:1.

 Dette brevet hjelper de kristne til å bygge opp troen sin, ikke bare ved at det definerer tro, men også ved at det beskriver hvordan mange mennesker i gammel tid viste tro. – He 11:1–12:2.

 Brevet inneholder mye oppmuntring og formaning, i tillegg til noen kraftige advarsler. – He 2:1–4; 3:12, 13; 4:11–13; 6:1–6; 9:13, 14; 10:22–31; 12:1, 2; 13:1–7, 9, 17.

 Den som skrev Hebreerbrevet, oppga ikke navnet sitt, men både innholdet i selve brevet og andre fakta tyder sterkt på at det er apostelen Paulus som er skribenten:

•  Skribenten sender hilsener fra dem «som er i Italia», så han må ha skrevet det mens han var der, mest sannsynlig i Roma. Paulus var i husarrest i Roma i omkring to år. – He 13:24; Apg 28:30.

•  Skribenten viser at han samarbeidet nært med Timoteus. (He 13:23) Det tyder også på at det er Paulus som er skribenten, for i flere brev som han skrev under sitt første fangenskap i Roma, nevner han at Timoteus var sammen med ham. – Flp 1:1; 2:19; Kol 1:1, 2; Flm 1.

•  Argumentasjonen i brevet er bygd opp på en måte som er karakteristisk for Paulus. Med tanke på målgruppen presenterer skribenten budskapet fra et jødisk perspektiv – han skriver som jøde til jøder. (1Kt 9:20, 22) Det passer godt, for Paulus skulle ikke bare forkynne for ikke-jøder, men også for «Israels folk». (Apg 9:15) Selv om den generelle stilen i brevet er noe annerledes enn i de andre brevene Paulus skrev, er formålet med brevet også annerledes. Det var ment som ‘oppmuntrende ord’, ikke som et brev fra en reisende tilsynsmann til en menighet eller til en tilsynsmann han hadde utnevnt. – He 13:22.

•  Tidlige skribenter anerkjente brevet til hebreerne som et brev av Paulus. Det gjorde for eksempel Pantaenus (100-tallet evt.), Clemens fra Alexandria (100-tallet evt.) og Origenes (200-tallet evt.).

•  Det er tatt med blant ni av Paulus’ brev i den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶ (cirka 200 evt.). – Se Mediegalleri: «Paulus’ brev til hebreerne».

•  Hebreerbrevet står oppført blant «apostelen Paulus’ fjorten brev» i skriftene til Athanasius (300-tallet evt.).