Solide argumenter

NÅR du kommer med en uttalelse, har tilhørerne rett til å spørre seg selv: «Hvorfor er det sant? Hva er beviset for at det taleren sier, bør godtas?» Som lærer er du forpliktet til enten å besvare slike spørsmål eller å hjelpe tilhørerne til å finne svarene. Hvis uttalelsen har avgjørende betydning for din argumentasjon, må du forvisse deg om at du gir tilhørerne gode grunner for å godta den. Det bidrar til at det du sier, virker overbevisende.

Apostelen Paulus talte overbevisende. Ved hjelp av solide argumenter, logiske resonnementer og innstendige oppfordringer forsøkte han å få sine tilhørere til å forandre oppfatning. Han er et godt eksempel for oss. (Apg. 18: 4; 19: 8) Noen talere bruker på den annen side overtalelseskunster for å villede folk. (Matt. 27: 20; Apg. 14: 19; Kol. 2: 4) De kan basere seg på falske forutsetninger, støtte seg til kilder som gir en skjev framstilling, bruke overfladiske argumenter, ignorere kjensgjerninger som strider mot deres syn, eller appellere mer til følelsene enn til fornuften. Vi må være nøye med å unngå alle slike metoder.

Helt og fullt basert på Guds Ord. Det vi lærer andre, må ikke komme fra oss selv. Vi bestreber oss på å gjøre andre kjent med det vi selv har lært ut fra Bibelen. I den forbindelse har vi hatt stor nytte av de publikasjonene som den tro og kloke slave-klassen har skaffet til veie. Disse publikasjonene oppmuntrer oss til å granske Skriftene nøye. Vi på vår side viser til Bibelen, ikke fordi vi er opptatt av å bevise at vi har rett, men fordi vi oppriktig ønsker at andre selv skal få se hva den sier. Vi har samme syn som Jesus Kristus, som sa i bønn til sin Far: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Det finnes ingen større autoritet enn Jehova Gud, himmelens og jordens Skaper. Hvor gode våre argumenter er, avhenger av om de er basert på hans Ord.

Noen ganger snakker du kanskje med folk som ikke kjenner Bibelen, eller som ikke godtar den som Guds Ord. Du bør vise god dømmekraft med hensyn til når og hvordan du trekker fram skriftsteder. Men du bør gå inn for å henlede deres oppmerksomhet på denne autoritative informasjonskilden så snart som mulig.

Bør du regne med at det å sitere et relevant skriftsted i seg selv utgjør et ugjendrivelig argument? Ikke nødvendigvis. Du kan trenge å henlede oppmerksomheten på sammenhengen for å vise at skriftstedet virkelig underbygger det du sier. Hvis du ganske enkelt bruker et skriftsted for å utlede et prinsipp og sammenhengen ikke har noe å gjøre med det emnet du drøfter, kan du trenge å legge fram ytterligere beviser. Kanskje du må bruke andre aktuelle skriftsteder for å overbevise tilhørerne om at det du sier, virkelig har et solid grunnlag i Bibelen.

Unngå å overdrive når du skal forklare hva et skriftsted beviser. Les det nøye. Det kan nok behandle det generelle emnet du drøfter. Men for at argumentasjonen skal være overbevisende, må din tilhører kunne se hva det er i skriftstedet som beviser det du sier.

Underbygd av bekreftende vitnesbyrd. I noen tilfeller kan det være nyttig å anvende vitnesbyrd fra en pålitelig kilde utenom Bibelen for å hjelpe folk til å forstå det fornuftige i det Bibelen sier.

Du kan for eksempel vise til det synlige universet som bevis for at det må finnes en Skaper. Du kan henlede oppmerksomheten på slike naturlover som tyngdekraften og bruke som argument at når det finnes slike lover, må det finnes en Lovgiver. Logikken vil være holdbar hvis den er i harmoni med det som står i Guds Ord. (Job 38: 31—33; Sal. 19: 1; 104: 24; Rom. 1: 20) Slike vitnesbyrd er nyttige fordi de viser at det Bibelen sier, er i overensstemmelse med kjensgjerninger som kan iakttas.

Prøver du å hjelpe noen til å innse at Bibelen virkelig er Guds Ord? Du kan sitere akademikere som sier at den er det, men er det noe bevis? Slike sitater hjelper bare dem som har respekt for disse akademikerne. Kan du støtte deg til vitenskapen for å bevise at Bibelen er sann? Hvis du bruker ufullkomne forskeres oppfatninger som autoritet, bygger du på et skrøpelig grunnlag. Hvis du derimot begynner med Guds Ord og deretter trekker fram vitenskapelige oppdagelser som underbygger Bibelens nøyaktighet, har argumentasjonen et solid grunnlag.

Uansett hva du går inn for å bevise, bør du trekke fram tilstrekkelig med kjensgjerninger til støtte for det. Hvor omfattende bevismengde du trenger, avhenger av tilhørerne. Hvis du for eksempel drøfter de siste dager ut fra beskrivelsen i 2. Timoteus 3: 1—5, kan du henlede oppmerksomheten på en nyhetsmelding som viser at menneskene er «uten naturlig hengivenhet». Ett slikt eksempel kan være nok til å bevise at dette trekket ved tegnet på de siste dager nå blir oppfylt.

En analogi — en sammenligning av to ting som har viktige trekk felles — kan ofte være et nyttig hjelpemiddel. Analogien alene beviser ikke noe; dens holdbarhet må prøves i forhold til det Bibelen selv sier. Men analogien kan hjelpe en person til å innse det fornuftige i en bestemt oppfatning. Du kan for eksempel bruke en slik analogi når du forklarer at Guds rike er en regjering. Du kan påpeke at Guds rike i likhet med menneskelige riker har herskere, undersåtter, lover, et rettsvesen og et undervisningssystem.

Opplevelser fra virkeligheten kan ofte brukes for å få fram visdommen i å følge Bibelens veiledning. Du kan også bruke personlige opplevelser til støtte for de uttalelsene du kommer med. Når du for eksempel understreker hvor viktig det er å lese og studere Bibelen, kan du forklare hvordan du selv har fått et bedre liv ved å gjøre det. For å oppmuntre sine brødre viste apostelen Peter til Jesu forvandling, som han selv hadde vært øyenvitne til. (2. Pet. 1: 16—18) Paulus trakk også fram sine egne opplevelser. (2. Kor. 1: 8—10; 12: 7—9) Du bør selvfølgelig bruke personlige opplevelser med måte, så du ikke henleder oppmerksomheten på deg selv i unødig grad.

Ettersom folk har forskjellig bakgrunn og forskjellig måte å tenke på, kan det være at kjensgjerninger som overbeviser én person, ikke tilfredsstiller en annen. Ta derfor tilhørernes synspunkter i betraktning når du skal avgjøre hvilke argumenter du vil bruke, og hvordan du vil legge dem fram. Ordspråkene 16: 23 sier: «Den vises hjerte får hans munn til å vise innsikt og føyer overtalelsesevne til hans lepper.»