«Guds visdom som er skjult i en hellig hemmelighet»

1, 2. Hvilken ‘hellig hemmelighet’ bør vi undersøke, og hvorfor?

HEMMELIGHETER kan være omgitt med mystikk, pirre nysgjerrigheten og fascinere oss. Det er kanskje derfor det ofte er så vanskelig å holde på en hemmelighet. Men Bibelen sier: «Det er til ære for Gud at Han holder en sak skjult.» (Ordspråkene 25:2) Ja, som Den Suverene Hersker og Skaper holder Jehova med rette enkelte ting skjult for menneskene fram til hans tid er inne til å åpenbare dem.

² Jehova har åpenbart en slik spennende hemmelighet i sitt Ord. Den kalles «den hellige hemmelighet om [Guds] vilje». (Efeserne 1:9) Det at vi får lære om den, tilfredsstiller ikke bare nysgjerrigheten vår. Kjennskap til denne hemmeligheten kan føre til frelse og gi et innblikk i Jehovas store visdom.

3, 4. Hvordan ga profetien i 1. Mosebok 3:15 håp, og hvilken «hellig hemmelighet» omfattet den?

³ Da Adam og Eva syndet, kan det ha sett ut som det satte en stopper for Jehovas hensikt – at hele jorden skulle bli et paradis fylt med fullkomne mennesker. Men Jehova gikk straks i gang med å ta seg av problemet. Han sa: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom ditt avkom og hennes avkom. Han skal knuse ditt hode, og du skal hogge ham i hælen.» – 1. Mosebok 3:15.

⁴ Hva betydde disse ordene? Hvem var denne kvinnen? Hvem var slangen? Hvem var det ‘avkommet’ som skulle knuse slangens hode? Adam og Eva kunne bare gjette. Men Guds ord ga håp til trofaste etterkommere av dette illojale paret. Rettferdigheten skulle seire. Guds hensikt skulle bli gjennomført. Men hvordan? Det var et mysterium! Bibelen omtaler det som «Guds visdom som er skjult i en hellig hemmelighet». – 1. Korinter 2:7.

 5. Hvorfor har Jehova åpenbart sin hensikt litt etter litt?

⁵ Som den «som åpenbarer hemmeligheter», ville Jehova med tiden gjøre kjent viktige detaljer i forbindelse med denne hemmeligheten. (Daniel 2:28) Men han skulle gjøre det gradvis. Vi kan illustrere dette med hvordan en kjærlig far svarer når den lille sønnen hans spør: «Pappa, hvor kommer jeg fra?» En klok far forteller ikke mer enn det en liten gutt kan forstå. Etter hvert som gutten blir eldre, forteller faren mer. På lignende måte avgjør Jehova når hans folk er klare til å få vite mer om hva han kommer til å gjøre. – Ordspråkene 4:18; Daniel 12:4.

 6. (a) Hva er formålet med en pakt? (b) Hvorfor inngikk Jehova pakter med mennesker?

⁶ Hvordan har Jehova fortalt sine tjenere mer om denne hemmeligheten? Han har gjort det ved hjelp av en rekke pakter, eller kontrakter. Du har kanskje en eller annen gang skrevet under på en kontrakt, for eksempel for å kjøpe et hus eller for å låne penger. En slik kontrakt er en juridisk garanti for at partene skal gjøre det de er blitt enige om. Men hvorfor skulle Jehova behøve å inngå en formell pakt med mennesker? Hans ord skulle vel være en tilstrekkelig garanti for at han vil holde sine løfter. Det er riktig, men likevel har han en rekke ganger inngått juridiske kontrakter for å gi oss mennesker et enda mer solid grunnlag for å stole på hans løfter. – Hebreerne 6:16–18.

7, 8. (a) Hvilken pakt inngikk Jehova med Abraham, og hvordan kastet den lys over den hellige hemmelighet? (b) Hvordan åpenbarte Jehova litt etter litt hvilken slektslinje det lovte avkommet skulle komme gjennom?

⁷ Over 2000 år etter at Adam og Eva var blitt drevet ut av paradiset, sa Jehova til sin trofaste tjener Abraham: «Jeg [skal] velsigne deg og gjøre ditt avkom like tallrikt som himmelens stjerner ... Og gjennom ditt avkom skal alle jordens nasjoner oppnå en velsignelse fordi du har hørt på meg.» (1. Mosebok 22:17, 18) Dette var mer enn et løfte. Jehova inngikk en juridisk bindende pakt og bekreftet den med en ed. (1. Mosebok 17:1, 2; Hebreerne 6:13–15) Den Suverene Herre inngikk en juridisk bindende avtale om å velsigne menneskeheten!

⁸ Abrahamspakten åpenbarte at det lovte avkommet skulle komme som et menneske, for han skulle være en etterkommer av Abraham. Men hvem skulle dette avkommet være? Med tiden sa Jehova at Isak var den av Abrahams sønner som avkommet skulle komme gjennom. Av Isaks to sønner ble Jakob valgt. (1. Mosebok 21:12; 28:13, 14) Senere fikk Jehova Jakob til å si profetisk om en av sine tolv sønner: «Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, før Sjilo [betyr «han som det (den) tilhører», fotnote] kommer, og ham skal folkene adlyde.» (1. Mosebok 49:10) Her ble det gjort kjent at avkommet skulle være en konge, en etterkommer av Juda.

9, 10. (a) Hvilken pakt inngikk Jehova med Israels nasjon, og hvilken beskyttelse ble gitt gjennom pakten? (b) Hvordan understreket Loven menneskenes behov for å bli gjenløst?

⁹ I 1513 fvt. gjorde Jehova noe som la grunnlaget for at det skulle komme flere åpenbaringer som gjaldt den hellige hemmelighet. Han inngikk en pakt med Abrahams etterkommere, Israels nasjon. Selv om denne pakten, den mosaiske lovpakten, ikke lenger gjelder, var den viktig i forbindelse med Jehovas hensikt når det gjaldt å frambringe det lovte avkommet. Hvordan? La oss nevne tre ting. Loven var for det første som en beskyttende mur. (Efeserne 2:14) De rettferdige forskriftene den inneholdt, virket som en barriere mellom jøder og ikke-jøder. På den måten bidro Loven til å bevare den slektslinjen som det lovte avkommet skulle komme gjennom. Det var for en stor del takket være denne beskyttelsen at nasjonen fortsatt eksisterte da Guds tid var inne til at Messias skulle bli født i Judas stamme.

¹⁰ For det andre understreket Loven menneskenes behov for å bli gjenløst. Loven var fullkommen, og den viste klart at syndige mennesker ikke var i stand til å holde den fullt ut. Den gjorde klart «hva som er lovbrudd, og gjaldt inntil det avkommet som løftet var gitt til, skulle komme». (Galaterne 3:19) Ved hjelp av de dyreofrene som israelittene fikk beskjed om å bære fram, ble det gjort midlertidig soning for synder. Men som Paulus skrev, er det «umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder». Disse ofrene var bare forbilder på Kristi gjenløsningsoffer. (Hebreerne 10:1–4) For trofaste jøder ble derfor denne pakten en «oppdrager som ledet til Kristus». – Galaterne 3:24.

11. Hvilken mulighet ga Lovpakten Israel, men hvorfor mistet nasjonen dette privilegiet?

¹¹ For det tredje ga denne pakten israelittene strålende framtidsutsikter. Jehova sa til dem at hvis de holdt pakten, skulle de bli «et kongelig presteskap og en hellig nasjon». (2. Mosebok 19:5, 6) Med tiden var det kjødelige israelitter som ble de første medlemmene av et kongelig presteskap i himmelen. Men Israel som et hele gjorde opprør mot Lovpakten og forkastet Messias og gikk dermed glipp av denne muligheten. Hvordan skulle så det kongelige presteskapet bli fulltallig? Og hvilken forbindelse skulle det være mellom dem og det lovte avkommet? Dette skulle bli åpenbart når Guds tid var inne til det.

12. Hvilken pakt inngikk Jehova med David, og hvordan kastet den lys over Guds hellige hemmelighet?

¹² På 1000-tallet fvt. kastet Jehova mer lys over den hellige hemmelighet ved å inngå enda en pakt. Han ga den trofaste kong David dette løftet: ‘Jeg skal gjøre ditt avkom til konge etter deg, jeg skal grunnfeste hans kongedømme, og jeg skal grunnfeste hans kongetrone for evig.’ (2. Samuelsbok 7:12, 13; Salme 89:3) Nå var det blitt tydelig at det lovte avkommet skulle komme i Davids slektslinje. Men kunne et vanlig menneske regjere for evig? (Salme 89:20, 29, 34–36) Og ville en menneskelig konge kunne utfri menneskene av synd og død?

13, 14. (a) Hvilket løfte har Jehova gitt sin salvede Konge, ifølge Salme 110? (b) Hva åpenbarte profetene om det lovte avkommet?

¹³ David skrev under inspirasjon: «Jehova sa til min Herre: ‘Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.’ Jehova har sverget, og han kommer ikke til å ombestemme seg: ‘Du er prest for evig på samme måte som Melkisedek!’» (Salme 110:1, 4) Davids ord gjaldt det lovte avkommet, Messias. (Apostlenes gjerninger 2:35, 36) Denne kongen skulle ikke herske fra Jerusalem, men fra himmelen, der han skulle være ved Jehovas «høyre hånd». Det ville gi ham myndighet, ikke bare over Israel, men over hele jorden. (Salme 2:6–8) Det ble også åpenbart at Messias skulle være ‘prest på samme måte som Melkisedek’. I likhet med Melkisedek, som tjente som konge og prest på Abrahams tid, skulle det lovte avkommet bli direkte utnevnt av Gud til å tjene som både Konge og Prest! – 1. Mosebok 14:17–20.

¹⁴ I årenes løp kom Jehova med flere åpenbaringer om sin hellige hemmelighet gjennom sine profeter. Jesaja, for eksempel, viste at avkommet skulle dø en offerdød. (Jesaja 53:3–12) Mika forutsa hvor Messias skulle bli født. (Mika 5:2) Daniel forutsa til og med nøyaktig når Messias skulle stå fram, og når han skulle dø. – Daniel 9:24–27.

15, 16. (a) Hvordan gikk det til at Jehovas Sønn ble «født av en kvinne»? (b) Hva arvet Jesus fra sine jordiske foreldre, og når kom han som det lovte avkommet?

¹⁵ Hvordan disse profetiene skulle bli oppfylt, fortsatte å være en gåte helt til avkommet sto fram. Galaterne 4:4 sier: «Da den fastsatte tiden var inne, sendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne.» I år 2 fvt. sa en engel til en jødisk jomfru som het Maria: «Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone. ... Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal omgi deg. Derfor skal den som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» – Lukas 1:31, 32, 35.

¹⁶ Senere overførte Jehova sin Sønns liv fra himmelen til Marias livmor, slik at han ble født av en kvinne. Maria var ufullkommen. Jesus arvet imidlertid ikke ufullkommenhet fra henne, for han var «Guds Sønn». Men fordi begge hans jordiske foreldre var etterkommere av David, arvet han både den kjødelige og den juridiske retten til Davids trone. (Apostlenes gjerninger 13:22, 23) Da Jesus ble døpt i år 29 evt., salvet Jehova ham med hellig ånd og sa: «Dette er min Sønn, som jeg elsker.» (Matteus 3:16, 17) Endelig hadde avkommet stått fram! (Galaterne 3:16) Tiden var inne til at det skulle bli åpenbart mer om den hellige hemmelighet. – 2. Timoteus 1:10.

17. Hvordan ble det kastet lys over det som står i 1. Mosebok 3:15?

¹⁷ Mens Jesus utførte sin tjeneste på jorden, viste han at slangen i 1. Mosebok 3:15 var Satan, og at slangens avkom var de som fulgte Satan. (Matteus 23:33; Johannes 8:44) Senere ble det åpenbart hvordan alle disse skulle bli knust for bestandig. (Åpenbaringen 20:1–3, 10, 15) Og det ble vist at kvinnen var «det Jerusalem som er der oppe», den himmelske delen av Jehovas organisasjon, som består av lojale åndeskapninger og blir sammenlignet med en hustru.a – Galaterne 4:26; Åpenbaringen 12:1–6.

18. Hva er formålet med «den nye pakt»?

¹⁸ Jesus åpenbarte noe helt spesielt om den hellige hemmelighet kvelden før han døde, da han fortalte sine trofaste disipler om «den nye pakt». (Lukas 22:20) I likhet med den forrige pakten, den mosaiske lovpakten, skulle denne nye pakten frambringe «et kongelig presteskap». (2. Mosebok 19:6; 1. Peter 2:9) Denne pakten skulle føre til at det ble opprettet en åndelig nasjon, «Guds Israel», som utelukkende skulle bestå av Kristi trofaste salvede etterfølgere. (Galaterne 6:16) Disse skulle bli tatt med i den nye pakt og skulle sammen med Jesus velsigne trofaste mennesker på jorden.

19. (a) Hvorfor kan den nye pakt frambringe «et kongelig presteskap»? (b) Hvorfor blir de salvede kristne kalt «en ny skapning», og hvor mange skal tjene i himmelen sammen med Kristus?

¹⁹ Men hvorfor kan den nye pakt frambringe «et kongelig presteskap» som skal velsigne menneskene? Fordi den gjør det mulig for Kristi disipler å få tilgivelse for sine synder gjennom hans offer. (Jeremia 31:31–34) Når de er blitt rene i Jehovas øyne, adopterer han dem og tar dem inn i sin himmelske familie og salver dem med hellig ånd. (Romerne 8:15–17; 2. Korinter 1:21) På den måten blir de «født på nytt til et levende håp ... så [de] kan få en uforgjengelig arv ... gjemt i himmelen». (1. Peter 1:3, 4) Fordi menneskene ble skapt for å leve på jorden og ikke i himmelen, blir de salvede kristne kalt «en ny skapning». (2. Korinter 5:17) Bibelen åpenbarer at det vil være 144 000 som skal være med på å regjere over de gjenløste menneskene fra himmelen. – Åpenbaringen 5:9, 10; 14:1–4.

20. (a) Hva åpenbarte Jehova om den hellige hemmelighet i år 36? (b) Hvem vil få del i de velsignelsene som ble lovt Abraham?

²⁰ Sammen med Jesus blir disse salvede «Abrahams avkom».b (Galaterne 3:29) De første som ble utvalgt, var kjødelige jøder. Men i år 36 ble det åpenbart at ikke-jøder også skulle få del i det himmelske håpet. (Romerne 9:6–8; 11:25, 26; Efeserne 3:5, 6) Skulle salvede kristne være de eneste som fikk nyte godt av de velsignelsene som var blitt lovt Abraham? Nei, for Jesu offer gjaldt hele verden. (1. Johannes 2:2) Med tiden åpenbarte Jehova at en talløs «stor skare» skulle overleve enden for Satans verdensordning. (Åpenbaringen 7:9, 14) Utallige andre skulle bli oppreist fra døden og få mulighet til å leve evig i paradiset. – Lukas 23:43; Johannes 5:28, 29; Åpenbaringen 20:11–15; 21:3, 4.

21, 22. På hvilke måter kommer Jehovas visdom til uttrykk i forbindelse med hans hellige hemmelighet?

²¹ Den hellige hemmelighet er et fascinerende uttrykk for «Guds omfattende visdom». (Efeserne 3:8–10) For en visdom Jehova ga uttrykk for ved først å presentere denne hemmeligheten og deretter åpenbare den gradvis! Han tok menneskenes begrensninger i betraktning og lot dem få vise hva som egentlig bor i hjertet deres. – Salme 103:14.

²² Et annet eksempel på Jehovas enestående visdom var at han valgte Jesus som Konge. Jehovas Sønn er mer pålitelig enn noen annen skapning i universet. Mens han var et menneske, erfarte han mange former for motgang. Han forstår fullt ut våre problemer. (Hebreerne 5:7–9) Og hva med Jesu medregenter? I århundrenes løp er både menn og kvinner – fra alle etniske grupper og alle språkgrupper og fra alle slags miljøer – blitt salvet. Det finnes ikke noe problem som ikke noen blant dem har erfart og overvunnet. (Efeserne 4:22–24) Det må bli en stor glede å leve under disse barmhjertige kongenes og prestenes styre!

23. Hvilket privilegium har de kristne når det gjelder Jehovas hellige hemmelighet?

²³ Apostelen Paulus skrev: ‘Den hellige hemmelighet som har vært skjult fra tidligere ordninger og tidligere generasjoner er blitt gjort kjent for hans hellige.’ (Kolosserne 1:26) Ja, Jehovas salvede hellige har fått en dyp forståelse av den hellige hemmelighet, og de har delt denne kunnskapen med millioner av andre. For et stort privilegium vi alle sammen har! Jehova har gjort oss «kjent med den hellige hemmelighet om sin vilje». (Efeserne 1:9) La oss gjøre andre kjent med denne unike hemmeligheten og hjelpe dem slik at de også kan lære om Jehova Guds uendelig store visdom.