KAPITTEL 17

Hva bør jeg vite om vennskap med skolekamerater?

«Noen ganger når jeg så noen ungdommer stå sammen i en klynge, tenkte jeg: ’De er skikkelig gode venner. Jeg har også lyst til å ha det sånn.’» – Joe.

«For meg var det ikke vanskelig å få venner på skolen. Det var lett. Det var det som var problemet mitt.» – Maria.

ALLE trenger venner – noen som man kan ha det gøy sammen med, og som man kan støtte seg til når man har det vanskelig. Jesus hadde venner, og han likte å være sammen med dem. (Johannes 15: 15) Senere, da Jesus var i ferd med å dø på en torturpæl, stod hans gode venn, Johannes, «den disippelen som Jesus elsket», rett ved ham. (Johannes 19: 25–27; 21: 20) Du trenger slike venner – noen som holder sammen med deg i tykt og tynt!

Kanskje du føler at du har funnet slike venner på skolen – én eller to i klassen som du har god kjemi med. Dere har noen felles interesser og liker å snakke sammen. Du synes kanskje egentlig ikke at de hører hjemme i kategorien «dårlig omgang». (1. Korinter 15: 33) «Man treffer disse ungdommene nesten hver dag,» sier Anne. «Så man trives sammen med dem. Det er ikke som når man er sammen med brødrene og søstrene i menigheten – da føler man noen ganger at man må være mer forsiktig med hva man sier og gjør. På skolen kan man slappe av.» Og kanskje du tenker slik som Lois gjorde, som sier: «Jeg ville at vennene mine på skolen skulle se at vi Jehovas vitner ikke er så annerledes som folk tror – jeg ville vise dem at vi er normale.» Er dette fornuftige grunner til å bli nær venn med noen på skolen?

Hvorfor er det nødvendig å være forsiktig?

Tenk over det som skjedde med Maria, som ble sitert i begynnelsen av kapitlet. Hennes utadvendte personlighet gjorde det lett for henne å få venner, men samtidig var det vanskelig for henne å vite hvor hun skulle sette grensen. «Jeg likte å være godt likt, av både jenter og gutter,» innrømmer hun. «Det førte til at jeg sank dypere og dypere ned i denne verdens hengemyr.» Lois erfarte noe lignende. «Holdningene til de andre smittet over på meg,» sier hun. «Jeg begynte å oppføre meg sånn som dem.»

At det går slik, er ikke overraskende. For at du og en annen skal fortsette å være nære venner, må dere tross alt ha lignende interesser og verdier. Hvis du blir nær venn med slike som ikke tror på Bibelen og ikke lever etter den, er det ikke til å unngå at det kommer til å påvirke din oppførsel. (Ordspråkene 13: 20) Det var med god grunn Paulus advarte mot å bli for nær knyttet til ikke-troende, da han skrev: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende.» – 2. Korinter 6: 14.

Hva du kan gjøre

Betyr Paulus’ veiledning at du skal holde deg unna klassekameratene dine og gi inntrykk av at du ikke vil ha noe med dem å gjøre? Nei! De kristne har jo fått i oppdrag å gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene», og for å klare det må de vite hvordan de skal snakke med alle slags mennesker – menn og kvinner av alle raser, religioner og kulturer. – Matteus 28: 19.

Apostelen Paulus var et veldig godt eksempel med hensyn til dette. Han visste hvordan han skulle snakke med «alle slags mennesker», selv om de ikke trodde på det samme som ham. (1. Korinter 9: 22, 23) Du kan følge Paulus’ eksempel. Vær vennlig mot de andre på skolen. Lær deg å kommunisere med dem på en god måte. Men stå imot trangen til å etterligne deres måte å snakke og oppføre seg på. Forklar isteden, så snart som mulig, på en respektfull måte hvorfor du velger å leve etter Bibelen. – 2. Timoteus 2: 25.

Det er sant at du kommer til å skille deg ut, og det er ikke alltid så lett å være annerledes. (Johannes 15: 19) Men kanskje du kan prøve å se det på denne måten: Hvis du var om bord i en livbåt omgitt av folk som hadde havnet i vannet, hvordan ville du best kunne gi dem hjelp – ved å forlate båten og hoppe ut i vannet? Selvfølgelig ikke!

Vi kan overføre dette på den situasjonen du er i på skolen. Der er du omgitt av folk som ikke har den beskyttelsen man har som en av Jehovas venner. (Salme 121: 2–8) Hvis du skulle forlate Jehovas normer bare for å være nær venn med de andre på skolen, ville det føre til at du satte din egen lykke og åndelige helse i fare. (Efeserne 4: 14, 15; Jakob 4: 4) Det ville jo være mye bedre om du prøvde å hjelpe skolekameratene dine opp i livbåten, for å si det sånn, ved å vise dem hvordan man tjener Jehova. Finnes det egentlig noe bedre du kan gjøre for å vise at du er en sann venn?

NØKKELSKRIFTSTED

«Alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» – 1. Korinter 9: 23.

TIPS

Hvis noen av skolekameratene dine er åpne for å høre om hva du tror på, så la også dem få si hva de mener. Hør godt etter. Når du snakker, så gjør det «med et mildt sinn og dyp respekt». – 1. Peter 3: 15.

VISSTE DU . . . ?

Mange av dem som tjener Gud i dag, ble kjent med Bibelen gjennom en på skolen som var modig nok til å fortelle om sin tro.

HANDLINGSPLAN!

Hvis jeg føler at jeg er blitt for nær venn med en på skolen, skal jeg ․․․․․

Hvis noen på skolen gjør narr av det jeg tror på, skal jeg takle situasjonen ved å ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren og/eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

● Hvorfor virker det kanskje lettere å få venner på skolen enn i den kristne menighet?

● Hvilke negative følger kan det få hvis du bruker fritiden sammen med en i klassen som ikke tror på det samme som deg?

● Hvilke fordeler er det ved at du forteller klassekameratene dine at du er et av Jehovas vitner?

[Uthevet tekst på side 143]

«Før oppførte jeg meg sånn som de andre på skolen, så det var lett å få venner der. Men jeg har lært av mine feil. Nå har jeg venner i menigheten – venner som jeg kan stole på.» – Daniel

[Bilde på side 146]

Hvordan kan du best hjelpe en som holder på å drukne – ved å hoppe ut i vannet eller ved å kaste ut en livbøye?