SLUTTNOTER

Guds navn er Jehova, og flere hebraiskkyndige mener at navnet betyr «han får ... til å bli» eller «han forårsaker at ... blir (til)». Jehova er Den Allmektige Gud, og han har skapt alt. Han har makt til å gjøre hva som helst han bestemmer seg for å gjøre.

På hebraisk ble Guds navn skrevet med fire bokstaver. På norsk gjengis disse fire bokstavene med JHWH eller JHVH. I Bibelens hebraiske grunntekst («Det gamle testamente») forekommer Guds navn nesten 7000 ganger. Verden over bruker folk forskjellige former av navnet Jehova og uttaler det på den måten som er vanlig på deres språk.

Opplysninger om hvorfor Guds navn er utelatt i mange bibeloversettelser, kan du finne i Tillegg A4 i Ny verden-oversettelsen av Bibelen.

▸ Kap. 1, avsn. 15

Det er Gud som er Bibelens Forfatter, men han brukte mennesker til å skrive den. Det er som når en sjef ber sekretæren sin om å skrive et brev for ham. Brevet inneholder da sjefens tanker. Gud brukte sin hellige ånd til å lede bibelskribentene til å skrive ned hans tanker. Guds ånd ledet dem på forskjellige måter – noen ganger fikk den dem til å se syner eller ha drømmer som de så skrev ned.

▸ Kap. 2, avsn. 5

Et prinsipp er en grunnleggende sannhet. Ett eksempel er det bibelske prinsippet om at «dårlig omgang ødelegger gode vaner», som lærer oss at de vi er sammen med, påvirker oss, enten positivt eller negativt. (1. Korinter 15:33) Et annet eksempel er prinsippet om at «det man sår, det skal man også høste», som lærer oss at vi ikke kan slippe unna konsekvensene av det vi gjør. – Galaterne 6:7.

▸ Kap. 2, avsn. 12

En profeti er et budskap fra Gud. Det kan være en forklaring av Guds vilje, moralsk veiledning, en befaling eller en dom. Det kan også være et budskap om noe som kommer til å skje i framtiden. Det er mange slike profetier i Bibelen som allerede har blitt oppfylt.

▸ Kap. 2, avsn. 13

Jesus oppfylte de mange bibelske profetiene om Messias. Se rammen «Profetier om Messias».

▸ Kap. 2, avsn. 17, fotn.; kap. 4, avsn. 7

Jehova skapte jorden for at den skulle være et paradis og et hjem for mennesker som elsker ham. Hans hensikt har ikke blitt forandret. Snart skal Gud fjerne det onde og gi dem som tjener ham, evig liv.

▸ Kap. 3, avsn. 1

Satan er den engelen som startet opprøret mot Gud. Han blir kalt Satan, som betyr «motstander», fordi han kjemper mot Jehova. Han blir også kalt Djevelen, som betyr «baktaler», fordi han forteller løgner om Gud og bedrar folk.

▸ Kap. 3, avsn. 4

Jehova skapte englene lenge før han skapte jorden. De ble skapt for å leve i himmelen. Det finnes mer enn hundre millioner engler. (Daniel 7:10) De har navn og forskjellig personlighet, og lojale engler nekter ydmykt å bli tilbedt av mennesker. De har forskjellig rang og får forskjellige arbeidsoppgaver. Noen av disse oppgavene går ut på å tjene foran Jehovas trone, å formidle hans budskaper, å beskytte og lede hans tjenere på jorden, å fullbyrde hans dommer og å støtte forkynnelsesarbeidet. (Salme 34:7; Åpenbaringen 14:6; 22:8, 9) I framtiden skal de kjempe sammen med Jesus i Harmageddon-krigen. – Åpenbaringen 16:14, 16; 19:14, 15.

▸ Kap. 3, avsn. 5; kap. 10, avsn. 1

Alt vi føler, tenker eller gjør som er i strid med Jehovas personlighet og vilje, er synd. Fordi synd skader vårt forhold til Gud, har han gitt oss lover og prinsipper som hjelper oss til å unngå å synde med vilje. I begynnelsen skapte Jehova alt fullkomment, uten feil, men da Adam og Eva valgte å være ulydige mot Jehova, syndet de, og de mistet sin fullkommenhet. De ble gamle og døde, og fordi vi har arvet synden fra Adam, blir også vi gamle og dør.

▸ Kap. 3, avsn. 7; kap. 5, avsn. 3

Harmageddon er Guds krig, der han skal fjerne Satans verden og alt det onde.

▸ Kap. 3, avsn. 13; kap. 8, avsn. 18

Guds rike er en regjering som Gud har opprettet i himmelen. Jesus Kristus er Konge i dette riket. I framtiden skal Jehova bruke sitt rike til å fjerne alt det onde. Guds rike skal herske over jorden.

▸ Kap. 3, avsn. 14

Jehova skapte Jesus før alle andre og alt annet. Jehova sendte Jesus til jorden for at han skulle gi livet sitt for alle mennesker. Etter at Jesus var drept, oppreiste Jehova ham til liv igjen. Jesus er nå i himmelen og hersker som Konge i Guds rike.

▸ Kap. 4, avsn. 2

Bibelen profeterte, eller forutsa, når Messias skulle stå fram. Dette skulle skje da en periode på 69 uker var over. Perioden begynte i år 455 fvt. og sluttet i år 29 evt.

Hvordan vet vi at den sluttet i år 29 evt.? De 69 ukene begynte i år 455 fvt., da Nehemja kom til Jerusalem og begynte å bygge opp igjen byen. (Daniel 9:25; Nehemja 2:1, 5–8) Ukene i denne profetien er ikke uker på 7 dager, men uker på 7 år, i overensstemmelse med den profetiske regelen «et år for hver dag». (4. Mosebok 14:34; Esekiel 4:6) Dette betyr at hver uke er 7 år, og at de 69 ukene da er 483 år (69 x 7). Hvis vi regner 483 år fra 455 fvt., kommer vi fram til år 29 evt. (Det var ikke noe år 0.) Det var akkurat det året Jesus ble døpt og ble Messias! – Lukas 3:1, 2, 21, 22.

Den samme profetien forutsa en uke til, en ny periode på 7 år. I løpet av denne perioden, i år 33 evt., skulle Messias bli drept, og fra og med år 36 evt. skulle det gode budskap om Guds rike bli forkynt for alle nasjoner og ikke bare for jødene. – Daniel 9:24–27.

▸ Kap. 4, avsn. 7

Bibelen lærer at Jehova Gud er Skaperen, og at han skapte Jesus før alle andre og alt annet. (Kolosserne 1:15, 16) Jesus er ikke Den Allmektige Gud. Han hevdet aldri at han var likestilt med Gud. Han sa: «Min Far er større enn meg.» (Johannes 14:28; 1. Korinter 15:28) Men noen religionssamfunn framholder treenighetslæren. De mener at Gud er tre personer i én: Faderen, Sønnen og den hellige ånd. Ordet «treenighet» finnes ikke i Bibelen. Treenighetslæren er en falsk lære.

Den hellige ånd er Guds usynlige, virksomme kraft, som han bruker for å gjennomføre sin vilje. Det er ikke en person. Det står for eksempel at de første kristne ble «fylt med hellig ånd», og at Jehova sa: «Jeg [skal] utøse noe av min ånd over alle slags mennesker.» – Apostlenes gjerninger 2:1–4, 17.

▸ Kap. 4, avsn. 12; kap. 15, avsn. 17

De sanne kristne bruker ikke kors i tilbedelsen av Gud. Hvorfor ikke?

1. Korset har blitt brukt i falsk religion i lange tider. I gammel tid ble det brukt i naturreligioner og i hedenske sexritualer. I de første 300 årene etter Jesu død brukte ikke de kristne korset i tilbedelsen. Men så gjorde den romerske keiseren Konstantin korset til et symbol på kristendommen. Symbolet ble brukt for å prøve å gjøre kristendommen mer populær. Men korset hadde ingenting med Jesus Kristus å gjøre. Et katolsk oppslagsverk sier: «Korset finnes i både førkristne og ikke-kristne kulturer.» – New Catholic Encyclopedia.

2. Jesus døde ikke på et kors. De greske ordene som i mange bibeloversettelser blir oversatt med «kors», har grunnbetydningen «en opprettstående pæl eller stake», «en tømmerstokk» eller «et tre». I The Companion Bible sies det: «Det er ingenting i det greske språket i NT [Det nye testamente] som så mye som antyder at det dreier seg om to trestokker.» Jesus døde på en opprettstående pæl.

3. Jehova vil ikke at vi skal bruke bilder eller symboler i tilbedelsen av ham. – 2. Mosebok 20:4, 5; 1. Korinter 10:14.

▸ Kap. 5, avsn. 12

Jesus befalte disiplene å minnes hans død. De som følger Jesus, markerer minnet om hans død hvert år på den dagen som svarer til den 14. nisan ifølge den jødiske kalender, den samme datoen som israelittene feiret påsken. Brød og vin, som symboliserer Jesu kropp og blod, blir sendt rundt til alle som er til stede på minnehøytiden. De som skal herske sammen med Jesus i himmelen, spiser av brødet og drikker av vinen. De som har håp om å få leve evig på jorden, er respektfullt til stede på minnehøytiden, men spiser ikke av brødet og drikker ikke av vinen.

▸ Kap. 5, avsn. 21

Det hebraiske og det greske ordet for «sjel» som er brukt i Bibelens grunntekst, har forskjellige betydninger. Det blir som oftest brukt om (1) mennesker, (2) dyr eller (3) livet til et menneske eller et dyr. Her er noen eksempler:

• Mennesker. «I Noahs dager ... ble noen få, det vil si åtte sjeler, ført trygt gjennom vannet.» (1. Peter 3:20) Her brukes ordet «sjeler» om mennesker – Noah og hans kone og deres tre sønner og tre svigerdøtre.

• Dyr. «Så sa Gud: ‘La det vrimle av levende skapninger [«sjeler», fotnote] i vannet, og la flygende skapninger fly i himmelen over jorden.’ Så sa Gud: ‘La jorden frambringe levende skapninger [«sjeler», fotnote] etter deres slag, husdyr og kryp og ville dyr etter deres slag.’ Og slik ble det.» – 1. Mosebok 1:20, 24.

• Livet til et menneske eller et dyr. Jehova sa til Moses: «Alle de som ville drepe deg [«jaget din sjel», fotnote], er døde.» (2. Mosebok 4:19) Da Jesus var på jorden, sa han: «Jeg gir mitt liv [«min sjel», fotnote] for sauene.» – Johannes 10:15.

  Når en person gjør noe av ‘hele sin sjel’, så betyr det at han gjør det villig og så godt han kan. (Matteus 22:37; 5. Mosebok 6:5) I Bibelen hender det at ordet «sjel» også blir brukt for å beskrive en levende skapnings begjær eller appetitt. (Ordspråkene 23:2; Jesaja 56:11) En død person eller et lik kan bli omtalt som en død sjel. (3. Mosebok 21:11; Haggai 2:13) Guds Ord viser tydelig at en sjel er dødelig, at den kan dø. – Esekiel 18:4, 20; Jakob 5:20, fotnote.

▸ Kap. 6, avsn. 5; kap. 15, avsn. 17

Det hebraiske og det greske ordet som er oversatt med «ånd» i Ny verden-oversettelsen av Bibelen, kan bety forskjellige ting. Men disse ordene blir alltid brukt om noe som er usynlig for mennesker, for eksempel vinden og menneskers og dyrs pust. De kan også sikte til åndepersoner og til den hellige ånd, som er Guds virksomme kraft. Bibelen lærer ikke at en atskilt del av en person lever videre etter at personen er død. – 2. Mosebok 35:21; Salme 104:29; Matteus 12:43; Lukas 11:13.

▸ Kap. 6, avsn. 5; kap. 15, avsn. 17

I noen bibeloversettelser er det greske ordet Gehenna oversatt med «helvete». Men Gehenna er navnet på en dal utenfor Jerusalem der man brente søppel. Det er ikke noe som tyder på at man på Jesu tid torturerte dyr eller mennesker i denne dalen eller brente dem levende der. Så Gehenna er ikke et symbol på et usynlig sted der mennesker som har dødd, blir torturert eller brent i all evighet. Da Jesus sa at noen blir kastet i Gehenna, mente han at de blir fullstendig tilintetgjort. – Matteus 5:22; 10:28.

▸ Kap. 7, avsn. 20

Fadervår er den bønnen Jesus brukte da han lærte disiplene sine hvordan de skulle be. Den blir også kalt Herrens bønn og mønsterbønnen. Jesus lærte oss for eksempel å be:

• «La ditt navn bli helliget»

  Vi ber om at Jehova må renvaske sitt navn, eller rykte, for alle løgner, og om at alle i himmelen og på jorden som følge av det må ære Guds navn og ha respekt for det.

• «La ditt rike komme»

  Vi ber om at Guds regjering må ødelegge Satans onde verden, styre over jorden og gjøre jorden til et paradis.

• «La din vilje skje på jorden»

  Vi ber om at Guds hensikt med jorden må bli gjennomført, slik at lydige, fullkomne mennesker kan leve evig i paradiset, akkurat slik Jehova hadde tenkt da han skapte menneskene.

▸ Kap. 8, avsn. 2

Gjenløsningen er det at Jehova sørget for at det ble betalt en løsepenge for å befri mennesker fra synd og død. Løsepengen, et fullkomment menneskeliv, var den prisen som var nødvendig for å kjøpe tilbake det fullkomne menneskelivet som det første mennesket, Adam, mistet, og for å reparere menneskenes ødelagte forhold til Jehova. Gud sendte Jesus til jorden, slik at han kunne gi livet sitt for alle syndige mennesker. Jesu død gjør det mulig for alle mennesker å bli fullkomne og leve evig.

▸ Kap. 8, avsn. 21; kap. 9, avsn. 13

Profetien i Daniel, kapittel 4, lærer oss at Gud skulle opprette sitt rike i 1914.

Profetien: Jehova ga kong Nebukadnesar en profetisk drøm om et stort tre som ble hogd ned. I drømmen ble bånd av jern og kobber lagt rundt trestubben for å hindre den i å vokse i en periode på «sju tider». Etter det skulle treet vokse igjen. – Daniel 4:1, 10–16.

Hva profetien betyr for oss: Treet er et bilde på Guds styre. I flere hundre år brukte Jehova konger i Jerusalem til å herske over nasjonen Israel. (1. Krønikebok 29:23) Men med tiden ble de fleste av disse kongene ulydige mot Gud, og deres styre tok slutt da Jerusalem ble ødelagt i år 607 fvt. Da begynte de «sju tider». (2. Kongebok 25:1, 8–10; Esekiel 21:25–27) Da Jesus sa: «Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene helt til nasjonenes fastsatte tider er utløpt», siktet han til de «sju tider». (Lukas 21:24) Så de «sju tider» varte fortsatt da Jesus var på jorden. Jehova hadde lovt at han skulle innsette en konge når de «sju tider» var over. Styret til denne nye Kongen, Jesus, skulle sørge for at Guds folk over hele jorden fikk oppleve store velsignelser i all evighet. – Lukas 1:30–33.

Hvor lenge de «sju tider» varte: De «sju tider» varte i 2520 år. Hvordan kan vi si det? Bibelen sier at tre og en halv tid er lik 1260 dager. (Åpenbaringen 12:6, 14) «Sju tider» er dobbelt så mye, det vil si 2520 dager. De 2520 dagene er 2520 år på grunn av den profetiske regelen «et år for hver dag». – 4. Mosebok 14:34; Esekiel 4:6.

Hvis vi teller 2520 år fra 607 fvt., kommer vi fram til 1914 evt. (Det var ikke noe år 0.) Så det var i 1914 Jehova innsatte Jesus Kristus som Konge i sitt rike i himmelen.

▸ Kap. 8, avsn. 23

Ordene «overengel» og «erkeengel» betyr «den øverste av englene». Bibelen nevner bare én overengel, og hans navn er Mikael. – Daniel 12:1; Judas 9.

Mikael er Lederen for Guds hær av trofaste engler. I Åpenbaringen 12:7 står det: «Mikael og hans engler kjempet mot dragen ... og dens engler.» Bibelen viser at Lederen for Guds hær er Jesus, så Mikael er et annet navn på Jesus. – 2. Tessaloniker 1:7; Åpenbaringen 19:14–16.

▸ Kap. 9, avsn. 4

Med uttrykket «de siste dager» siktes det til den tidsperioden da det skulle skje spesielle ting på jorden kort tid før Guds rike ødelegger Satans verden. (2. Timoteus 3:1; 2. Peter 3:3) I bibelske profetier blir lignende uttrykk, for eksempel «avslutningen på verdensordningen» og «Menneskesønnens nærvær», brukt om den samme tidsperioden. (Matteus 24:3, 27, 37) «De siste dager» begynte da Guds rike begynte å herske i himmelen i 1914, og slutter når Satans verden blir ødelagt i Harmageddon.

▸ Kap. 9, avsn. 5

Når Gud gir en som har dødd, livet tilbake, har personen fått en oppstandelse. Bibelen forteller om ni personer som fikk en oppstandelse. Elia, Elisja, Jesus, Peter og Paulus oppreiste noen fra døden. Det var bare ved hjelp av Guds kraft de kunne utføre disse miraklene. Jehova lover å oppreise «både rettferdige og urettferdige» til liv på jorden. (Apostlenes gjerninger 24:15) Bibelen nevner også en oppstandelse til liv i himmelen. Personer som er utvalgt, eller salvet, av Gud, blir oppreist til å leve i himmelen sammen med Jesus. – Johannes 5:28, 29; 11:25; Filipperne 3:11; Åpenbaringen 20:5, 6.

▸ Kap. 9, avsn. 13

Én form for okkultisme er spiritisme. De som praktiserer det, tror feilaktig at mennesker lever videre som ånder etter at kroppen er død, og at de kan kommunisere med disse åndene, enten direkte eller gjennom en annen, for eksempel en medisinmann, et spiritistisk medium eller en synsk person. Men i virkeligheten er det demoner de får kontakt med. Demonene prøver å påvirke mennesker til å være ulydige mot Gud. Okkultisme omfatter også astrologi, spådomskunst, magi, hekseri, overtro og andre ting som har med det overnaturlige å gjøre. Mange bøker, blader, horoskoper, filmer, plakater og sanger får demoner, magi og det overnaturlige til å virke som noe ufarlig eller spennende. Mange begravelsesskikker og sørgeskikker er basert på troen på at de døde lever videre, og innebærer kontakt med demonene. Noen slike skikker er ofringer for de døde, ritualer for enker, feiringer av årsdagen for en begravelse og noen former for begravelsesfeiringer og likvakeritualer. Ofte bruker man narkotika når man prøver å gjøre bruk av demonenes krefter. – Galaterne 5:20, 21; Åpenbaringen 21:8.

▸ Kap. 10, avsn. 10; kap. 16, avsn. 4

Jehova er Den Allmektige Gud, og han har skapt hele universet. (Åpenbaringen 15:3) Alle ting tilhører derfor ham, og han har overherredømme, eller full myndighet, over skaperverket sitt. Han har rett til å herske. (Salme 24:1; Jesaja 40:21–23; Åpenbaringen 4:11) Han har laget lover for alt han har skapt. Jehova har også myndighet til å utnevne andre til å være herskere. Vi støtter Guds overherredømme når vi elsker Gud og er lydige mot ham. – 1. Krønikebok 29:11.

▸ Kap. 11, avsn. 10

Å ta abort vil si at man med vilje sørger for at et ufødt barn dør. Det er ikke en ulykke eller et resultat av en naturlig reaksjon i kroppen. Fra det tidspunktet et barn blir unnfanget, er barnet et eget individ, ikke bare en del av morens kropp.

▸ Kap. 13, avsn. 5

Ved en blodoverføring blir fullblod eller en av blodets fire hovedbestanddeler ført inn i en persons kropp. Det kan være blod fra en annen person eller noe av ens eget blod som er blitt lagret. Blodets fire hovedbestanddeler er plasma, røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

▸ Kap. 13, avsn. 13

Når Bibelen snakker om rettledning og irettesettelse, dreier det seg først og fremst om veiledning, opplæring og korrigering. Når Jehova rettleder eller irettesetter noen, er han aldri hard. (Ordspråkene 4:1, 2) Han er et godt eksempel for foreldre. Den rettledningen Jehova gir, er så virkningsfull at en person faktisk kan begynne å elske rettledning. (Ordspråkene 12:1) Jehova elsker sitt folk, og han lærer dem å gjøre det som er rett. Han gir dem veiledning som korrigerer urette tanker, og som hjelper dem til å tenke og handle på en måte som gleder ham. Når det gjelder foreldre, omfatter rettledning av barna at de hjelper dem til å forstå grunnene til at de bør være lydige. Det innebærer også at de lærer dem å elske Jehova og hans Ord, Bibelen, og at de hjelper dem til å forstå bibelske prinsipper.

▸ Kap. 14, avsn. 13

Demonene er usynlige, onde åndeskapninger med overmenneskelige krefter. De er onde engler. De ble onde da de gjorde seg selv til fiender av Gud ved å være ulydige mot ham. (1. Mosebok 6:2; Judas 6) De ble med på Satans opprør mot Jehova. – 5. Mosebok 32:17; Lukas 8:30; Apostlenes gjerninger 16:16; Jakob 2:19.

▸ Kap. 16, avsn. 4