BETUEL

(Bẹtuel).

1. Abrahams nevø, sønn av hans bror Nakor og hans kone, Milka. (1Mo 22: 20, 22) Betuel ble far til Rebekka og Laban. (1Mo 22: 23; 24: 15, 24, 29) Han erkjente siden at det var Gud som hadde ført Abrahams slave til hans hjem for å finne en hustru til Isak. Sammen med Laban sa han: «Fra Jehova har dette utgått.» (1Mo 24: 50) Ettersom han bodde i Arams sletteland, ble han omtalt som syrer eller arameer. – 1Mo 25: 20; 28: 2, 5.

2. En by. En sammenligning mellom de listene over byer som en finner i Josva 15: 30; 19: 4 og 1. Krønikebok 4: 30, tyder på at denne byen også ble kalt Betul og Kesil. Den lå i den sørlige delen av Judas område, men ble gitt som en enklaveby til Simeons stamme. Den kan således også være identisk med det «Betel» som blir nevnt i 1. Samuelsbok 30: 27, en av de byene som David sendte noe av sitt krigsbytte til som gave. Det er mulig at den kan stedfestes til Khirbet al-Qaryatein (Tel Qeriyyot), 19 km sør for Hebron. Noen foretrekker imidlertid å forbinde den med Khirbet al-Ras (Horvat Rosh), som ligger 24 km vest for dette stedet. – Se KESIL, I.