ABARIM

(Ạbarim) [vadesteder (overgangssteder); grenseområde (områder på den andre siden)].

Dette navnet betegner uten tvil et område øst for elven Jordan og i særdeleshet øst for Dødehavet. I Jeremia 22: 20 blir det nevnt sammen med Libanon og Basjan.

De øvrige stedene hvor navnet forekommer i den bibelske beretning, blir det knyttet til en fjellkjede eller til et fjellområde. Betydningen «områder på den andre siden» kan tyde på at navnet ble laget av noen som bodde på den vestlige siden av Jordan. Det er mulig at det opprinnelig ble brukt av Abraham, og at det fortsatt var i bruk blant israelittene da de drog ut av Egypt.

Mot slutten av den 40 år lange ørkenvandringen kom israelittene til dette området og slo leir i «Abarim-fjellene». (4Mo 33: 47, 48) Deretter drog de ned til Moabs sletter, som ligger øst for Jordan, ved nordenden av Dødehavet. Det var det siste stedet hvor de slo leir før de gikk over Jordan. Mens de var her, sa Jehova til Moses: «Gå opp på dette Abarim-fjellet, på fjellet Nebo, som er i Moabs land, som ligger rett overfor Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels sønner til eiendom.» – 5Mo 32: 49; 4Mo 27: 12.

Ut fra denne beskrivelsen ser det ut til at Abarim og Abarim-fjellene lå i den nordvestlige delen av Moabs område. Men det er også mulig at området omfattet hele kjeden med bratte fjell langs østsiden av Dødehavet. I 4. Mosebok 21: 11 og 33: 44 omtales et sted ved navn «Ije-Abarim», hvor israelittene slo leir. Sammenhengen viser at dette stedet lå sør for Moab og ved Dødehavets sørlige ende. Det kan ha vært det sørligste punktet i det området som ble kalt Abarim. – Se IJE-ABARIM.

Fjellet Nebo var tydeligvis et av de høyeste fjellene i Abarim. – Se NEBO nr. 3.