TAMAR

(Tạmar) [palmetre].

1. Svigerdatter til Jakobs sønn Juda. Tamar ble gift med Er, Judas førstefødte sønn, men ble enke da Er på grunn av sin ondskap ble straffet med døden av Jehova. Hun ble så gitt til Onan, men fordi han unnlot å fullbyrde svogerekteskapet, straffet Jehova også ham med døden, og Tamar var fortsatt barnløs enke. Juda nølte med å gi henne til sin tredje sønn, og hun forkledde seg derfor som prostituert for å skjule sin identitet og få Juda selv til å ha omgang med henne. Hun sørget klokelig for å få hans seglring, hans snor og hans stav som pant. Da Juda fikk vite at Tamar var gravid, gav han først befaling om at hun skulle steines og brennes. (Jf. Jos 7: 15, 25.) Men da han ble klar over at hun hadde tatt saken i egen hånd for å få en arving, og at det var han som var faren, utbrøt han: «Hun er mer rettferdig enn jeg.» Det ble en vanskelig fødsel, men Tamar fødte tvillingene Peres og Serah. (1Mo 38: 6–30) Den messianske ættelinjen går gjennom hennes sønn Peres. – Rut 4: 12, 18–22; 1Kr 2: 4; Mt 1: 3.

2. En vakker datter av kong David; helsøster av Absalom. (1Kr 3: 9; 2Sa 13: 1) Hennes eldste halvbror, Amnon, ble forelsket i henne, og ved å benytte seg av list klarte han å krenke henne, selv om hun gjorde motstand. Absalom trøstet henne og lot henne bo i hans hus. To år senere hevnet han henne ved å sørge for at Amnon ble drept. – 2Sa 13: 1–33.

3. Datter av Absalom; sikkert oppkalt etter sin tante (nr. 2). (2Sa 14: 27) I likhet med sin far var hun meget vakker. Hun ble muligens gift med Uriel og ble i så fall mor til Ma’aka, som ble Rehabeams yndlingshustru. – 2Kr 11: 20, 21; 13: 1, 2.

4. En av de byene som ble bygd (muligens gjenoppbygd eller befestet) av kong Salomo. (1Kg 9: 17–19) I 1. Kongebok 9: 18 står det at Tamar lå «i landet», noe som tydeligvis betyr at byen lå i Israels område. Arkeologen Yohanan Aharoni mener at Tamar lå der hvor Ain Husb (En Hazeva) nå ligger, 30 km sørsørvest for Dødehavet. Han bygger dette på en sammenligning av beskrivelsene av Kanaans grenser i 4. Mosebok 34: 3–6; Josva 15: 1–4; Esekiel 47: 19; 48: 28.

I det parallelle skriftstedet i 2. Krønikebok 8: 4 står det «Tadmor», men her er det tydeligvis tale om en annen by, den som vanligvis blir satt i forbindelse med Palmyra. – Se TADMOR.