BORTFØRING, KIDNAPPING

Å gripe, føre bort og holde tilbake en person imot hans vilje ved å benytte seg av makt, list eller trusler. Bortføring ble under Moseloven straffet med døden. Hvis en person røvet eller bortførte et menneske og solgte vedkommende, eller hvis vedkommende ble funnet hos ham, skulle han lide døden. (2Mo 21: 16; 5Mo 24: 7) Før denne loven ble gitt til Israel, ble Jakobs sønn Josef solgt som slave av sine brødre og «bortført fra hebreernes land». (1Mo 37: 27, 28; 40: 15) Gud vendte senere det som her ble gjort, til en velsignelse for Josef i Egypt, og Josef tilgav sine brødre denne onde handlingen. – 1Mo 45: 4, 5.

Da apostelen Paulus skrev til Timoteus, bemerket han at «lov ikke blir kunngjort for en rettferdig, men for lovløse», og blant slike nevner han kidnappere. – 1Ti 1: 8–11.