Salmene
Av David.
3 Løft ditt spyd og din stridsøks* mot dem som forfølger meg.+
Si til meg: «Jeg vil redde deg.»+
4 Måtte de som er ute etter å ta livet av meg, bli til skamme og bli ydmyket.+
Måtte de som planlegger å drepe meg, trekke seg tilbake i skam.
5 Måtte de bli som agner i vinden,
måtte Jehovas engel drive dem bort.+
6 Måtte deres vei bli mørk og glatt
når Jehovas engel forfølger dem.
7 For uten grunn har de lagt ut et nett for å fange meg,
uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.
8 Måtte ulykken plutselig komme over dem,
måtte de bli fanget i det nettet de selv la ut,
måtte de falle i det og dø.+
9 Men jeg skal glede meg på grunn av Jehova,
jeg skal juble over det han gjør for å redde meg.
10 Hvert ben i min kropp skal si:
«Jehova, hvem er som deg?
Du redder den hjelpeløse fra dem som er sterkere enn ham,+
den hjelpeløse og fattige fra dem som plyndrer ham.»+
11 Ondskapsfulle vitner står fram,+
de spør meg om ting jeg ikke vet noe om.
12 De gjengjelder godt med ondt+
og får meg til å føle at jeg har mistet alt.
13 Men når de var syke, kledde jeg meg i sørgeklær,*
jeg plaget meg selv med faste.
Og når min bønn ikke ble besvart,*
14 gikk jeg omkring og sørget som over en venn eller en bror,
jeg bøyde meg ned i sorg, lik en som sørger over sin mor.
15 Men da jeg snublet, frydet de seg og samlet seg.
De samlet seg for å legge seg i bakhold og slå meg ned,
de rev meg i stykker og var ikke stille.
17 Jehova, hvor lenge skal du bare se på?+
18 Da vil jeg takke deg i den store menighet,+
jeg vil lovprise deg blant mange mennesker.
19 La ikke dem som uten årsak er mine fiender, triumfere over meg.
La ikke dem som hater meg uten grunn,+ blunke til hverandre med skadefryd.+
20 For det de snakker om, fører ikke til fred,
men de legger svikefulle planer mot de fredelige i landet.+
21 De åpner munnen på vidt gap for å anklage meg.
De sier: «Ha, ha! Vi har sett det med egne øyne.»
22 Du har sett dette, Jehova. Ikke vær taus.+
Jehova, hold deg ikke langt borte fra meg.+
23 Våkn opp og reis deg for å forsvare meg.
Min Gud, Jehova, før min rettssak.
24 Døm meg etter din rettferdighet,+ Jehova, min Gud.
La dem ikke triumfere over meg.
25 Måtte de aldri si til seg selv: «Ha! Vi har fått det som vi ville!»*
Måtte de aldri si: «Vi har slukt ham.»+
26 La dem alle bli til skamme og bli vanæret,
alle som ser på min ulykke med skadefryd.
La dem som hever seg over meg, bli kledd i skam og ydmykelse.
27 Men la dem som gleder seg over at jeg er rettferdig, juble.
Måtte de hele tiden si:
«La Jehova bli opphøyd, han som gleder seg når hans tjener har fred.»+