Salmene
Til dirigenten. Av Korahs sønner.+ En sang.
49 Hør dette, alle dere folk.
4 Jeg vil rette oppmerksomheten mot et ordspråk,
jeg vil forklare min gåte mens jeg spiller på harpe.
5 Hvorfor skulle jeg være redd i vanskelige tider,+
i tider når jeg er omgitt av ondskapen til dem som prøver å overmanne meg?
7 Men ingen av dem kan kjøpe fri en bror
eller gi Gud en løsepenge for ham.+
8 (Prisen for å løskjøpe et menneskes liv* er så høy
at de aldri vil kunne betale den.)
9 De kan ikke sørge for at han får leve evig og slipper å se gravens dyp.+
10 Alle ser at selv de vise dør,
de ukloke og de tankeløse går til grunne sammen.+
De må etterlate rikdommen sin til andre.+
11 Deres innerste ønske er at husene deres skal bli stående for evig,
teltene deres fra generasjon til generasjon.
De har oppkalt eiendommene sine etter seg selv.
12 Men selv om mennesker blir æret, kan de ikke fortsette å leve.+
Det går ikke bedre med dem enn med dyrene, som dør.+
13 Slik går det med de ukloke+
og med alle som følger etter dem og gleder seg over deres tomme ord. (Sela)
14 Som sauer blir de ført til graven,*
døden skal være deres gjeter.
De rettferdige skal herske over dem+ om morgenen.
Hvert spor av dem skal forsvinne.+
Graven,*+ og ikke et palass, blir deres hjem.+
16 Ikke vær redd når en mann blir rik,
når hans hus blir mer og mer praktfullt.
18 Så lenge han lever, gratulerer han seg selv.+
(Folk roser den som gjør det godt.)+
19 Men så slutter han seg til sine forfedres generasjon.
De skal aldri mer se lyset.
20 Et menneske som ikke forstår dette, kan nok bli æret,+
men det går ikke bedre med ham enn med dyrene, som dør.