Høysangen
2 «Som en lilje blant tornete planter
er min elskede blant de unge kvinnene.»
3 «Som et epletre blant skogens trær
er min kjære blant de unge mennene.
Jeg lengter inderlig etter å sitte i hans skygge,
og hans frukt smaker søtt.
4 Han førte meg inn i festhuset,*
og hans kjærlighet var spent ut som et banner over meg.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode,
og hans høyre hånd omfavner meg.+
7 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,
ved gasellene+ og hjortene på marken,
at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.+
8 Jeg hører lyden av min kjære!
Se, der kommer han,
han klatrer over fjellene, løper over høydene.
9 Min kjære er som en gaselle, som en ung hjort.+
Der er han, han står bak veggen.
Han ser gjennom vinduene,
kikker inn gjennom gitrene.
10 Min kjære snakker til meg, han sier:
‘Reis deg, min elskede,
min vakre venninne, og bli med meg.
11 Se! Vinteren* er over.
Regnet har tatt slutt, det er borte.
13 De tidlige fikenene på fikentreet modner,+
vinrankene står i blomst og sprer sin duft.
Reis deg, min elskede, og kom.
Bli med meg, min vakre venninne.
14 Min due, kom ut fra ditt skjulested i klippen,+
fra ditt ly i fjellveggen.
15 «Fang revene for oss,
de små revene som ødelegger vingårdene,
for våre vingårder står i blomst.»
16 «Min kjære er min, og jeg er hans.+