Jesaja
44 Men hør nå, min tjener Jakob,
og du, Israel, som jeg har utvalgt.+
2 Dette er hva Jehova sier,
han som skapte deg og formet deg,+
han som har hjulpet deg helt fra du ble født:*
Jeg skal utøse min ånd over dine etterkommere+
og min velsignelse over dine barn.
4 Og de skal spire fram midt iblant grønt gress,+
skyte opp som popler ved strømmer av vann.
5 Én skal si: «Jeg tilhører Jehova.»+
En annen skal bruke Jakobs navn om seg selv,
og en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Jehova.»
Og han skal ta navnet Israel.’
‘Jeg er den første, og jeg er den siste.+
Det finnes ingen annen Gud enn meg.+
7 Finnes det noen som er lik meg?+
La ham i så fall svare høyt og tydelig og bevise det for meg!+
La dem gjøre som jeg har gjort helt fra jeg grunnla folket for lenge siden
– la dem fortelle både om det som kommer,
og om det som skal skje enda senere.
8 Vær ikke redde,
og bli ikke lammet av frykt.+
Har jeg ikke fortalt det til hver og en av dere på forhånd, ja gjort det kjent?
Dere er mine vitner.+
Finnes det noen annen Gud enn meg?
Nei, det finnes ingen annen Klippe.+ Jeg kjenner ikke til noen.’»
9 De som former gudebilder, er ingenting,
og de bildene de elsker så høyt, er ikke til noen nytte.+
De* kan ikke være vitner, for de kan verken se noe eller vite noe,+
og derfor skal de som har laget dem, bli til skamme.+
10 Hvem ville forme en gud eller støpe en metallstatue
som ikke er til noen nytte?+
11 Alle hans venner blir til skamme!+
Kunsthåndverkerne er jo bare mennesker.
La dem alle samles og tre fram.
De skal bli skrekkslagne og sammen bli til skamme.
12 Med verktøyet sitt bearbeider smeden jernet over glødende kull.
Han former det med hammer
og bearbeider det med sin sterke arm.+
Men så blir han sulten og mister kreftene.
Han drikker ikke vann og blir slapp.
13 Treskjæreren strekker ut målesnoren og tegner et omriss med rødt kritt.
Han former trestykket med meisel og merker det opp med passer.
14 Det er en som har som arbeid å felle sedertrær.
Han velger ut et bestemt tre, en eik,
og han lar det vokse seg sterkt blant trærne i skogen.+
Han planter et laurbærtre, og regnet får det til å vokse.
15 Senere bruker en mann det til brensel.
Han bruker noe av det til å varme seg.
Han lager et bål og baker brød.
Men han lager også en gud, som han tilber.
Han skjærer ut et gudebilde og bøyer seg for det.+
16 Halvparten bruker han til et bål.
Han steker kjøtt på denne halvparten og spiser seg mett.
Han varmer seg også og sier:
«Å, jeg blir god og varm her jeg sitter og ser inn i flammene.»
17 Men av resten lager han en gud, et utskåret bilde.
Han bøyer seg ned og tilber det.
Han ber til det og sier:
«Redd meg, for du er min gud.»+
18 De vet ingenting og forstår ingenting,+
for øynene deres er klistret igjen så de ikke kan se,
og deres hjerte har ingen innsikt.
19 Ingen tenker seg om i sitt hjerte,
ingen har kunnskap eller forstand nok til å si:
«Halvparten har jeg brent opp på bålet,
og over glørne har jeg bakt brød og stekt kjøtt som jeg har spist.
Skulle jeg da bruke resten til å lage noe avskyelig?+
Skulle jeg tilbe en trekubbe?»*
20 Det han lever av, er aske.
Hans bedratte hjerte har ført ham vill.
Han kan ikke redde seg selv, og han tenker ikke:
«Er det ikke en løgn jeg har i min høyre hånd?»
21 «Husk alt dette, Jakob, og du, Israel,
for du er min tjener.
Jeg har formet deg, og du er min tjener.+
Jeg skal ikke glemme deg, Israel.+
22 Jeg skal stryke ut dine overtredelser, skjule dem som bak en sky,+
gjemme dine synder bak tykke skyer.
Vend om til meg, for jeg skal kjøpe deg tilbake.+
23 Rop av glede, du himmel,
for Jehova har grepet inn!
Rop i triumf, dere jordens dyp!
Rop av fryd, dere fjell,+
dere skoger og alle dere trær!
For Jehova har kjøpt Jakob tilbake,
og på Israel viser han sin herlighet.»+
24 Dette sier Jehova, din Gjenkjøper,+
som formet deg fra mors liv av:
«Jeg er Jehova, som har skapt alt.
Hvem var sammen med meg?
25 Tegnene til dem som farer med tomt snakk,* gjør jeg virkningsløse,
og jeg får spåmennene til å handle tåpelig.+
Jeg forvirrer vismennene
og gjør deres kunnskap til noe tåpelig.+
26 Jeg lar min tjeners ord bli til virkelighet
og lar det mine sendebud har forutsagt, gå fullstendig i oppfyllelse.+
Jeg sier om Jerusalem: ‘Byen skal bli bebodd’,+
og om byene i Juda: ‘De skal bli gjenoppbygd,+
jeg skal gjenreise ruinene.’+
27 Jeg sier til det dype vannet: ‘Fordamp!
Jeg skal tørke ut alle dine elver.’+
Jeg sier om Jerusalem: ‘Byen skal bli gjenoppbygd’,
og om templet: ‘Din grunnvoll skal bli lagt.’»+