Hosea
2 Si til deres brødre: ‘Mitt folk!’,*+
og til deres søstre: ‘Du kvinne som er blitt vist barmhjertighet!’*+
2 Anklag deres mor. Anklag henne,
for hun er ikke min kone,+ og jeg er ikke hennes mann.
Hun må slutte med sin umoral*
og fjerne utroskapen mellom sine bryster.
3 Ellers skal jeg kle av henne og gjøre henne naken som den dagen hun ble født.
Jeg skal gjøre henne til en ødemark,
til et vannløst land,
og la henne dø av tørst.
4 Barna hennes skal jeg ikke vise barmhjertighet,
for de er umoralens* barn.
5 Deres mor har jo begått umoral.*+
Hun som gikk gravid med dem, har handlet skammelig,+ for hun sa:
6 Derfor skal jeg stenge veien for henne med en tornehekk.
Jeg skal reise en steinmur mot henne,
så hun ikke finner stiene sine.
7 Hun kommer til å løpe etter elskerne sine, men ikke nå dem igjen.+
Hun kommer til å lete etter dem, men ikke finne dem.
Da skal hun si: ‘Jeg vil vende tilbake til min første mann,+
for jeg hadde det bedre den gangen enn jeg har det nå.’+
8 Hun innså ikke at det var jeg som hadde gitt henne kornet,+ den nye vinen og oljen,
og at det var jeg som hadde gitt henne sølv i overflod
og gull, som de brukte i tilbedelsen av Baal.+
9 ‘Derfor skal jeg vende tilbake og ta bort mitt korn i høsttiden
og min nye vin når den skal lages.+
Jeg vil rive bort min ull og mitt lin som skulle skjule hennes nakenhet.
10 Nå skal jeg blotte hennes kjønnsdeler for øynene på elskerne hennes,
og ingen vil redde henne ut av min hånd.+
11 Jeg skal gjøre ende på all hennes glede,
på festene,+ nymånene, sabbatene og alle høytidene hennes.
12 Og jeg vil ødelegge vinrankene og fikentrærne hennes, som hun har sagt dette om:
«De er min betaling, som elskerne mine ga meg.»
Jeg vil gjøre dem til en skog,
og markens ville dyr skal spise dem.
13 Jeg vil kreve henne til regnskap for de dagene da hun bar fram ofre til Baal-gudene,+
da hun pyntet seg med ringer og smykker og løp etter elskerne sine,
men glemte meg’,+ sier Jehova.
14 ‘Derfor vil jeg overtale henne,
jeg vil føre henne ut i ødemarken,
og jeg vil tale til henne for å vinne hennes hjerte.
Der skal hun svare som i ungdommen,
som den gangen hun dro ut av Egypt.+
16 Og den dagen’, sier Jehova,
‘skal hun kalle meg «Min mann», og hun skal ikke lenger kalle meg «Min herre».’*
17 ‘Jeg vil fjerne navnene på Baal-gudene fra hennes munn,+
og navnene deres skal ikke lenger huskes.+
18 Den dagen skal jeg inngå en pakt for mitt folk med de ville dyrene på marken,+
med himmelens fugler og krypene på jorden.+
19 Jeg vil forlove meg med deg, slik at du blir min for alltid,
jeg vil forlove meg med deg i rettferdighet og rett,
i lojal kjærlighet og barmhjertighet.+
20 Jeg vil forlove meg med deg i trofasthet,
og du skal kjenne Jehova.’+