Mika
7 Stakkars meg! Jeg er lik en
som ikke finner noen drueklase å spise,
ingen tidligfiken som jeg har lyst på,
når sommerfrukten er høstet inn
og ettersankingen av druene er over.
2 Den lojale er forsvunnet* fra jorden.
Blant menneskene finnes det ingen som er rettskaffen.+
Alle ligger på lur etter blod.+
Hver og en vil fange sin egen bror i garnet.
3 Deres hender er dyktige til å gjøre det som er ondt.+
Fyrsten kommer med krav,
dommeren forlanger betaling,+
og stormannen sier hva han vil ha,+
ja, sammen legger de onde planer.*
4 Den beste av dem er som en tornebusk,
den ærligste av dem er verre enn en tornehekk.
Den dagen dine vaktmenn har talt om, da du skal stå til regnskap, kommer.+
Da vil de bli grepet av panikk.+
5 Tro ikke på en venn,
stol ikke på en som står deg nær.+
Pass på hva du sier til den som ligger i armene dine.
6 For en sønn forakter sin far,
en datter setter seg opp mot sin mor,+
og en svigerdatter er imot sin svigermor.+
En mann har fiender i sin egen familie.*+
7 Men jeg skal speide etter Jehova.+
Jeg vil vente tålmodig* på min Gud, min Frelser.+
Min Gud vil høre meg.+
8 Gled deg ikke over meg, du min fiende.*
Selv om jeg har falt, reiser jeg meg.
Selv om jeg bor i mørket, er Jehova mitt lys.
9 Jehovas harme skal jeg bære
– for jeg har syndet mot ham+ –
til han fører min sak og sørger for rettferdighet for meg.
Han skal føre meg ut i lyset,
jeg skal få se hans rettferdighet.
10 Og min fiende skal se det,
og skam skal dekke henne som sa til meg:
«Hvor er Jehova din Gud?»+
Mine øyne skal se på henne.
Nå skal hun bli trampet ned som søle i gatene.
11 Det kommer en dag da steinmurene dine skal bygges opp.
Den dagen skal grensene utvides.*
12 Den dagen skal de komme til deg
helt fra Assyria og fra byene i Egypt,
fra Egypt og helt til Elven,*
fra hav til hav og fra fjell til fjell.+
13 Og landet skal bli øde på grunn av innbyggerne,
på grunn av det de har gjort.*
14 Vokt ditt folk med staven din, den saueflokken som er din eiendom,*+
den som bodde for seg selv i en skog – midt i en frukthage.
La dem beite i Basjan og Gịlead+ som i gamle dager.
15 «Som den gangen dere dro ut av Egypt,
skal jeg la dere se store ting.+
16 Nasjoner skal se det og skamme seg, enda så mektige de er.+
De skal legge hånden over munnen,
ørene deres skal bli døve.
17 De skal slikke støv som slanger.+
Lik jordens krypdyr skal de komme skjelvende ut fra sine tilfluktssteder.
Til Jehova vår Gud skal de komme i frykt,
og de vil være redde for deg.»+
18 Hvem er en Gud som deg?
Du tilgir synd og overser overtredelse+ hos dem som er igjen av ditt folk.*+
Du holder ikke fast ved din vrede for evig,
for du gleder deg over å vise lojal kjærlighet.+
19 Du skal igjen vise oss barmhjertighet,+ du skal seire over* våre overtredelser.
Du skal kaste alle syndene våre i havets dyp.+
20 Du skal vise trofasthet mot Jakob,
lojal kjærlighet mot Abraham,
slik du sverget overfor forfedrene våre i gamle dager.+