23 Da Jesus kom inn i huset til synagogeforstanderen og fikk se fløytespillerne og den støyende folkemengden,+ 24 sa han: «Gå ut herfra, for den lille jenta er ikke død – hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham. 25 Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og hun reiste seg opp.+ 26 Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele området.

51 Da han kom fram til huset, lot han ikke noen bli med inn, bortsett fra Peter, Johannes og Jakob og jentas far og mor. 52 Men alle gråt og slo seg selv av sorg over henne. Så sa han: «Ikke gråt,+ for hun er ikke død – hun sover.»+ 53 Da begynte de å le hånlig av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne i hånden og sa høyt og tydelig: «Stå opp, barnet mitt!»+ 55 Da fikk hun livet+ tilbake,* og hun sto straks opp,+ og han ba dem om å gi henne noe å spise. 56 Foreldrene hennes var helt fra seg av glede, men han sa at de ikke skulle fortelle noen om det som hadde skjedd.+