Når Jehova bestemmer seg for om han vil tilgi, vurderer han om synderen visste at det han gjorde, var galt. Jesus forklarte at det er slik, i Lukas 12:47, 48. Hvis en person planlegger å gjøre noe som han vet er veldig galt i Jehovas øyne, begår han en alvorlig synd. En slik person står i fare for å ikke bli tilgitt av Jehova. (Mark 3:29; Joh 9:41) Er det noe håp i et slikt tilfelle? Ja! Jehova vurderer også om synderen angrer oppriktig. Å angre betyr «å forandre tenkemåte, holdning eller hensikt». Det innebærer at man er inderlig lei seg for det gale man har gjort, eller for at man har latt være å gjøre noe man burde ha gjort. En som angrer, føler sorg ikke bare på grunn av selve synden, men også på grunn av den dårlige åndelige tilstanden som førte til den. w22.06 5–6 avsn. 15–17

Fiendene våre kommer med løgner og feilinformasjon om ansvarlige brødre i Jehovas organisasjon. (Sal 31:13) Noen brødre har blitt arrestert og beskyldt for å være kriminelle. De kristne i det første århundre opplevde noe lignende da apostelen Paulus ble fengslet på grunn av falske anklager. Noen vendte seg bort fra Paulus da han ble fengslet i Roma. (2. Tim 1:8, 15; 2:8, 9) Prøv å se for deg hvordan Paulus må ha følt det. Han hadde utholdt mange vanskeligheter og til og med risikert livet sitt for dem. (Apg 20:18–21; 2. Kor 1:8) Vi ønsker selvfølgelig ikke å bli som dem som sviktet Paulus. Vi forventer å bli forfulgt, og vi blir ikke overrasket over at Satan særlig går etter de brødrene som tar ledelsen. Hans mål er å få dem til å svikte Jehova og å gjøre oss redde. (1. Pet 5:8) Fortsett å støtte opp om dine brødre og å være der for dem. – 2. Tim 1:16–18. w22.11 16–17 avsn. 8–11

Den angrende forbryteren som hang ved siden av Jesus før han døde, var sannsynligvis jøde. Jødene tilba én Gud, men folk fra nasjonene trodde på mange guder. (2. Mos 20:2, 3; 1. Kor 8:5, 6) Hvis denne mannen hadde vært fra nasjonene, ville kanskje spørsmålet i dagens vers ha vært stilt på denne måten: «Har du ingen frykt for gudene?» Dessuten hadde ikke Jesus blitt sendt til folk fra nasjonene, men til «de bortkomne sauene i Israels folk». (Matt 15:24) Israelittene visste at Jehova hadde lovt å gi de døde livet tilbake. Den forbryteren som angret, kan ha visst om dette, og det han sa, tyder på at han regnet med at Jehova ville oppreise Jesus og la ham bli konge i Guds rike. Han håpet tydeligvis på at Gud også ville gi ham livet tilbake. Hvis forbryteren var jøde, må han ha kjent til beretningen om Adam og Eva. Han så sannsynligvis for seg at det paradiset som Jesus nevnte i Lukas 23:43, ville være en vakker hage her på jorden. – 1. Mos 2:15. w22.12 8–9 avsn. 2–3