1. Mosebok
34 Nå pleide Dina, Leas datter,+ som hun hadde født Jakob, å gå ut for å besøke+ landets døtre.+ 2 Og Sịkem, sønn av hevitten+ Hạmor, en høvding* i landet, fikk se henne, og så tok han henne og lå med henne og krenket* henne.+ 3 Og hans sjel begynte å henge fast ved Dina,* Jakobs datter, og han ble forelsket i den unge kvinnen og fortsatte å snakke overtalende til den unge kvinnen.* 4 Til slutt sa Sịkem til Hạmor, sin far:+ «La meg få denne unge piken til hustru.»+
5 Og Jakob hørte at han hadde skjendet Dina, hans datter. Men hans sønner var ute på marken med hans hjord,+ og Jakob forholdt seg taus inntil de skulle komme inn.+ 6 Senere gikk Hạmor, Sịkems far, ut til Jakob for å snakke med ham.+ 7 Og Jakobs sønner kom inn fra marken så snart de hørte om det; og mennene ble såret i sine følelser, og de ble meget vrede,+ fordi han hadde begått en skjendig og dåraktig handling mot Israel ved å ligge med Jakobs datter,+ enda noe slikt ikke burde forekomme.+
8 Og Hạmor begynte å tale med dem og sa: «Når det gjelder Sịkem, min sønn, så er hans sjel knyttet til DERES datter.+ Jeg ber dere, gi henne til ham som hustru,+ 9 og inngå ekteskapsallianser med oss.+ DERES døtre skal dere gi til oss, og våre døtre skal dere ta til dere.+ 10 Og dere kan bo hos oss, og landet skal stå til rådighet for dere. Bo og driv handel* i det og slå dere ned i det.»+ 11 Så sa Sịkem til hennes far og til hennes brødre: «La meg finne velvilje for DERES øyne, og hva dere enn sier til meg, det skal jeg gi. 12 Gjør brudesummen* og den gaven som pålegges meg, svært stor,+ og jeg vil gi i samsvar med det dere sier til meg; gi meg bare den unge kvinnen til hustru.»
13 Og Jakobs sønner begynte å svare Sịkem og hans far Hạmor med svik, og de talte slik fordi han hadde skjendet Dina, deres søster.+ 14 Og de sa så til dem: «Vi kan umulig gjøre noe slikt, å gi vår søster til en mann som har forhud,+ for det er en skam for oss. 15 Bare på denne betingelsen kan vi gi dere vårt samtykke: at dere blir som vi, ved at enhver av mannkjønn hos dere blir omskåret.+ 16 Da skal vi i sannhet gi våre døtre til dere, og DERES døtre skal vi ta til oss, og vi skal i sannhet bo hos dere og bli ett folk.+ 17 Men hvis dere ikke hører på oss med hensyn til å bli omskåret, da vil vi ta vår datter og dra bort.»
18 Og deres ord syntes gode i Hạmors øyne og i Hạmors sønn Sịkems+ øyne, 19 og den unge mannen drøyde ikke med å oppfylle betingelsen,+ for han var virkelig glad i Jakobs datter, og han var den som nøt størst ære+ i hele sin fars hus.+
20 Så gikk Hạmor og hans sønn Sịkem til porten i sin by og begynte å tale til mennene i sin by+ og sa: 21 «Disse mennene er fredeligsinnet mot oss.+ La dem derfor bo i landet og drive handel* i det, siden landet er ganske vidstrakt* foran dem.+ Deres døtre kan vi ta oss til hustruer, og våre egne døtre kan vi gi til dem.+ 22 Men bare på denne betingelsen vil mennene samtykke i å bo hos oss så vi blir ett folk: at enhver av mannkjønn hos oss blir omskåret, liksom de er omskåret.+ 23 Deres eiendeler og deres rikdom og all deres buskap, vil det ikke da bli vårt?+ La oss bare gi dem vårt samtykke, så de kan bo hos oss.»+ 24 Da hørte alle som gikk ut gjennom porten i hans by, på Hạmor og på hans sønn Sịkem, og alle av mannkjønn ble omskåret, alle som gikk ut gjennom porten i hans by.
25 Men den tredje dagen, da de hadde smerter,+ skjedde det at Jakobs to sønner Sịmeon og Levi,+ Dinas brødre,+ tok hvert sitt sverd og gikk til byen uten at noen ante uråd,* og de drepte enhver av mannkjønn.+ 26 Og Hạmor og hans sønn Sịkem drepte de med sverdets egg.+ Så tok de Dina fra Sịkems hus og gikk ut.+ 27 De andre sønnene til Jakob gikk løs på de dødelig sårede mennene og gav seg til å plyndre byen, fordi de hadde skjendet deres søster.+ 28 De tok deres småfe og deres storfe og deres esler og det som var i byen, og det som var på marken.+ 29 Og alle deres midler til underhold førte de bort, og alle deres små barn og deres hustruer førte de bort som fanger, slik at de røvet alt som var i husene.+
30 Da sa Jakob til Sịmeon og til Levi:+ «Dere har ført bannlysning over meg ved å gjøre meg til en stank for innbyggerne i landet,+ for kanaaneerne og perisittene; jeg er jo få i antall,*+ og de kommer sikkert til å samle seg mot meg og angripe meg, og jeg kommer til å bli tilintetgjort, jeg og mitt hus.» 31 Til det sa de: «Skal noen få behandle vår søster som en prostituert?»*+