Nehemja
1* Nehẹmjas,+ Hakạljas sønns, ord: Nå skjedde det i måneden kịslev,*+ i det tjuende+ året, at jeg befant meg i borgen* Sụsan.+ 2 Da kom Hanạni,+ en av mine brødre, inn, han og noen andre menn fra Juda, og jeg begynte å spørre+ dem om jødene,+ de som hadde sluppet unna,+ de som var igjen etter fangenskapet,+ og også om Jerusalem. 3 De sa da til meg: «De som er igjen, de som er igjen etter fangenskapet, der i provinsen,+ er i en meget vanskelig stilling+ og er gjenstand for hån;+ og Jerusalems mur+ er brutt ned, og portene+ er blitt brent opp med ild.»
4 Og det skjedde, så snart jeg hørte disse ord, at jeg satte meg ned og gråt og sørget i dagevis, og hele tiden fastet+ og bad jeg framfor himlenes Gud.+ 5 Og så sa jeg: «Å, Jehova, himlenes Gud,* den store og fryktinngytende Gud,*+ som holder fast ved pakten+ og den kjærlige godhet* overfor dem som elsker ham+ og holder hans bud,+ 6 jeg ber deg, la ditt øre bli lydhørt+ og dine øyne være åpne, så du lytter til din tjeners bønn,+ som jeg ber framfor deg i dag, dag og natt,+ angående Israels sønner, dine tjenere, mens jeg bekjenner+ Israels sønners synder,+ dem som vi har syndet med mot deg. Vi har syndet, både jeg og min fars hus.+ 7 Vi har avgjort handlet fordervelig mot deg+ og har ikke rettet oss etter de bud+ og de forordninger+ og de rettslige avgjørelser+ som du gav din tjener Moses befaling om.+
8 Jeg ber deg, kom i hu+ det ord som du befalte din tjener Moses, idet du sa: ’Skulle dere for DERES del handle troløst, skal jeg for min del spre dere blant folkene.+ 9 Når dere har vendt tilbake til meg+ og holdt mine bud+ og gjort etter dem+ — selv om DERES bortdrevne folk skulle være ved himlenes ende, skal jeg samle+ dem derfra og visselig føre dem+ til det sted som jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.’+ 10 Og de er dine tjenere+ og ditt folk,+ som du løskjøpte ved din store makt+ og ved din sterke hånd.+ 11 Å, Jehova,* jeg ber deg, la ditt øre bli lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn,+ de som finner glede i å frykte ditt navn;+ og jeg ber deg, la det lykkes for din tjener i dag+ og la ham finne medlidenhet hos denne mannen.»+
Nå var det slik at jeg var munnskjenk+ hos kongen.