Salmene
En klagesang* av David som han sang til Jehova om benjaminitten Kusjs* ord.
7 Jehova, min Gud,+ til deg har jeg tatt min tilflukt.+
Frels meg fra alle som forfølger meg, og utfri meg,+
2 for at ingen skal rive min sjel* i stykker liksom en løve,+
rive meg bort når det ikke er noen befrier.+
4 hvis jeg har gjengjeldt den som lønner meg, med det som er ondt,+
eller hvis jeg har plyndret noen som uten framgang har vist fiendtlighet mot meg,+
5 la da en fiende forfølge min sjel,+
og la ham innhente den, tråkke mitt liv til jorden
og la min herlighet bo i støvet. Sẹla.
6 Å, reis deg, Jehova, i din vrede;+
stå opp ved raseriutbruddene til dem som viser fiendtlighet mot meg,+
8 Jehova selv skal felle dom over folkene.+
Døm meg, Jehova, etter min rettferdighet+
og etter min ulastelighet+ som er i meg.
10 Mitt skjold er hos Gud,+ en Frelser for dem som er rettskafne i hjertet.+
12 Hvis noen ikke vender tilbake,+ skal Han kvesse sitt sverd,+
han skal visselig spenne* sin bue, og han skal gjøre den klar til å skyte med.+
14 Se, det er en som er svanger med det som er skadelig,+
og han har unnfanget vanskeligheter og må føde falskhet.+
15 En grav har han gravd, og han gav seg i kast med å grave den ut,+
men han kommer til å falle i det hullet han gikk i gang med å lage.+