Klagesangene
א [’Ạlef]
4 Å, hvor det skinnende gullet blir matt, det fine gullet!*+
Å, hvor de hellige steiner*+ blir strødd ut ved alle gaters begynnelse!+
ב [Beth]
2 Sions dyrebare sønner,+ de som ble veid mot lutret gull*
— akk, de er blitt regnet som store leirkrukker, et verk av en pottemakers hender!+
ג [Gịmel]
3 Selv sjakaler har holdt juret fram. De har gitt sine unger die.
Mitt folks datter blir grusom;+ hun ligner strutser i ødemarken.+
ד [Dạleth]
4 Diebarnets tunge henger fast ved ganen på grunn av tørst.+
Ja, barn har bedt om brød.+ Det er ingen som deler det ut til dem.+
ה [He’]
5 De som spiste lekre retter, de er blitt slått med forferdelse i gatene.+
De som ble oppfostret i skarlagen,+ de har måttet omfavne askehauger.+
ו [Waw]
6 Og straffen for mitt folks datters misgjerning blir større enn straffen for Sodọmas synd,+
byen som ble omstyrtet på et øyeblikk, og som ingen hender vendte seg hjelpsomt til.+
ז [Zạjin]
7 Hennes nasireere+ var renere enn snø;+ de var hvitere enn melk.
Ja, de var rødere+ enn koraller; deres glans var som safiren.+
ח [Cheth]
8 Mørkere enn svart er deres utseende blitt. De er ikke blitt gjenkjent på gatene.+
Deres hud har tørket inn på deres knokler.+ Den er blitt like tørr som et tre.
ט [Teth]
9 De som ble drept med sverdet,+ har vist seg å være bedre stilt enn de som ble drept ved hungersnød,+
for disse tæres bort,* gjennomboret av mangel på grøde fra den åpne mark.
י [Jodh]
10 Med egne hender har medfølende kvinner kokt sine egne barn.+
De er blitt som trøstens brød for noen under mitt folks datters sammenbrudd.+
כ [Kaf]
11 Jehova har uttømt sin voldsomme harme.+ Han har utøst sin brennende vrede.+
Og han tenner i Sion en ild, som fortærer hennes grunnvoller.+
ל [Lạmedh]
12 Ingen av jordens konger og ingen av det fruktbare lands* innbyggere hadde trodd+
at motstanderen og fienden skulle komme inn i Jerusalems porter.+
מ [Mem]
13 På grunn av hennes profeters synder, hennes presters misgjerninger,+
fantes det i hennes midte slike som utøste rettferdiges blod.+
נ [Nun]
14 De har flakket omkring som blinde+ i gatene.+ De er blitt tilsølt med blod,+
slik at ingen kan røre ved deres klær.+
ס [Sạmekh]
15 «Av veien! Uren!»+ har en ropt til dem. «Av veien! Av veien! Ikke rør!»+
For de er blitt hjemløse.+ Og de har flakket omkring.+ Folk har sagt blant nasjonene: «De kommer ikke mer til å bo her som utlendinger.+
פ [Pe’]
16 Jehovas ansikt har spredt dem.+ Han kommer ikke mer til å se på dem.+
Folk kommer ikke engang til å ta hensyn til prestene.+ De kommer ikke engang til å ta hensyn til de gamle menn.»+
ע [‛Ạjin]
17 Mens vi ennå er til, vansmekter våre øyne forgjeves av å speide etter hjelp til oss.+
Under vår speiding har vi speidet etter en nasjon som ikke kan bringe frelse.+
צ [Tsadhẹ]
18 De har jaget våre skritt,+ slik at ingen går på våre torg.
Vår ende er kommet nær. Våre dager er utløpt, for vår ende er kommet.+
ק [Qof]
19 Raskere enn himlenes ørner har våre forfølgere vist seg å være.+
På fjellene har de heftig forfulgt oss.+ I ødemarken har de ligget på lur etter oss.+
ר [Resj]
20 Selv våre nesebors pust,*+ Jehovas salvede,*+ er blitt fanget i deres store grav,+
ham om hvem vi sa: «I hans skygge+ skal vi leve blant nasjonene.»+
ש [Sin]
21 Juble og fryd deg,+ Ẹdoms datter,+ du som bor i landet Us.+
Også til deg skal begeret* komme.+ Du skal bli drukken og vise deg naken.+
ת [Taw]