Sakarja
7 Videre skjedde det i kong Dareios’+ fjerde år at Jehovas ord kom til Sakạrja, på den fjerde dagen i den niende måneden, det vil si i kịslev.*+ 2 Og Betel sendte så Sarẹser og Rẹgem-Mẹlek og hans menn* for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt,+ 3 og de sa til prestene+ som tilhørte hærstyrkenes Jehovas hus, og til profetene, ja, de sa: «Skal jeg gråte i den femte+ måneden, idet jeg avholder meg fra mat,* slik som jeg har gjort i så mange år?»+
4 Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 5 «Si til alt landets folk* og til prestene: ’Når dere fastet+ og det ble holdt klage i den femte måneden og i den sjuende+ måneden, og det i sytti år,+ var det da virkelig for meg dere fastet?+ 6 Og når dere spiste, og når dere drakk, var det da ikke dere som spiste, og var det ikke dere som drakk? 7 Burde dere ikke adlyde de ord+ som Jehova ropte ut ved de tidligere profeter,+ mens Jerusalem ennå var bebodd og sorgløs, med sine byer rundt omkring seg, og mens Nẹgev*+ og Sjefẹla*+ var bebodd?’»
8 Og Jehovas ord fortsatte å komme til Sakạrja, og det lød: 9 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’DØM med sann rettferdighet,*+ og vis hverandre kjærlig godhet*+ og gjør barmhjertighetsgjerninger+ mot hverandre; 10 og bedra ikke enken+ eller den farløse gutt,+ ikke den fastboende utlending+ eller den nødstilte,+ og tenk ikke ut noe ondt mot hverandre i DERES hjerter.’+ 11 Men de nektet stadig å gi akt,+ og de fortsatte å sette en gjenstridig skulder imot,+ og sine ører gjorde de for uimottagelige til å høre.+ 12 Og sitt hjerte+ gjorde de til en smergelstein* for ikke å adlyde loven+ og de ord hærstyrkenes Jehova sendte ved sin ånd,+ gjennom de tidligere profeter,+ slik at harmen hos hærstyrkenes Jehova ble stor.»+
13 «’Og så skjedde det at akkurat som han ropte og de ikke lyttet,+ så ropte de gang på gang, og jeg lyttet ikke,’+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 14 ’Og som ved en storm slynget jeg dem så ut blant alle de nasjoner+ som de før ikke kjente;+ og landet er blitt latt øde etter dem, og ingen drar gjennom det, og ingen vender tilbake til det;+ og de begynte å gjøre det attråverdige landet+ til noe en forferdes over.’»