1. Samuelsbok

27 Men David sa til seg selv: «En dag kommer jeg til å bli drept av Saul. Det er best at jeg rømmer til+ filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område,+ og jeg slipper unna ham.» 2 David og de 600 mennene+ hans brøt så opp og dro over til Akisj,+ sønn av Maok, kongen i Gat. 3 David slo seg ned hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver mann med sin husstand. David hadde med seg de to konene sine, Akịnoam+ fra Jịsreel og Ạbigajil+ fra Karmel, enken etter Nabal. 4 Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.+

5 Så sa David til Akisj: «Hvis det er i orden for deg, så la meg få et sted i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?» 6 Den dagen ga Akisj ham Siklag.+ Det er derfor Siklag tilhører Judas konger den dag i dag.

7 David bodde på filisternes landsbygd i ett år og fire måneder.+ 8 Han og mennene hans dro flere ganger ut for å plyndre gesjurittene,+ girsittene og amalekittene.+ De bodde i det landet som strakte seg fra Telam helt til Sjur+ og ned til Egypt. 9 Når David angrep landet, lot han verken menn eller kvinner leve,+ men han tok med seg småfeet, storfeet, eslene, kamelene og klærne og dro så tilbake til Akisj. 10 Når Akisj spurte: «Hvor var dere på plyndringstokt i dag?», svarte David: «I den sørlige delen av Juda»,*+ eller: «I jerahmeelittenes sørlige område»,+ eller: «I kenittenes sørlige område.»+ 11 David sørget for at alle menn og kvinner ble drept, så de ikke kunne bli ført til Gat. Han sa: «Det er for at de ikke skal fortelle om oss og si: ‘Dette er hva David har gjort.’» (Slik gikk han fram hele den tiden han bodde på filisternes landsbygd.) 12 Og Akisj trodde på David og sa til seg selv: «Han er virkelig blitt en stank for sitt folk Israel, så han kommer til å være min tjener for alltid.»