11 Og de begynte å si til Moses: «Er det fordi det slett ikke finnes noen gravsteder i Egypt, at du har ført oss hit, for at vi skal dø i ødemarken?+ Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt? 

3 Og Israels sønner sa stadig til dem: «Om vi bare hadde dødd+ for Jehovas hånd i Egypts land mens vi satt ved kjøttgrytene,+ mens vi spiste oss mette på brød, for dere har ført oss ut i denne ødemarken for å la hele denne menighet dø av sult.»+

3 Og hvorfor fører Jehova oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet?+ Våre hustruer og våre små barn kommer til å bli til rov.+ Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»+ 

17 De ville altså ikke lytte,+ og de kom ikke i hu+ de underfulle gjerningene som du hadde gjort med dem, men de gjorde sin nakke hard+ og utpekte en fører+ for å vende tilbake til sin trelletjeneste i Egypt.* Men du er en tilgivende+ Gud,* nådig+ og barmhjertig,+ sen til vrede+ og rik+ på kjærlig godhet, og du forlot dem ikke.+ 

39 Ham ville våre forfedre ikke bli lydige mot, men de støtte ham fra seg,+ og i sine hjerter vendte de tilbake til Egypt+