1. Krønikebok

11 Med tiden samlet alle israelittene+ seg hos David i Hẹbron+ og sa: «Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.+ 2 Både i går og tidligere, også mens Saul var konge, var du den som førte Israel ut og førte dem inn;+ og Jehova din Gud sa så til deg: ’Det er du som skal være hyrde+ for mitt folk Israel, og det er du som skal bli fører+ for mitt folk Israel.’» 3 Slik kom alle Israels eldste* til kongen i Hẹbron, og David sluttet en pakt med dem i Hẹbron framfor Jehova; og deretter salvet+ de David til konge over Israel, i samsvar med Jehovas ord+ ved Samuel.+

4 Senere drog David og hele Israel til Jerusalem,+ det vil si Jẹbus,+ hvor jebusittene+ var landets innbyggere. 5 Og innbyggerne i Jẹbus begynte å si til David: «Du kommer ikke inn hit.»+ Likevel gikk David i gang med å innta Sion-borgen,+ det vil si Davidsbyen.+ 6 Derfor sa David: «Hvem det enn er som først slår+ jebusittene, han skal bli overhode og fyrste.» Og Jọab,+ Serụjas sønn, gikk så først opp, og han ble overhode. 7 Og David bosatte seg på det vanskelig tilgjengelige stedet.+ Derfor kalte de det Davidsbyen.+ 8 Og han begynte å bygge byen hele veien rundt, fra Vollen og helt til områdene omkring, men Jọab fikk liv+ i resten av byen. 9 Og David fortsatte å bli større og større,+ for hærstyrkenes Jehova var med ham.+

10 Og dette er overhodene for de veldige+ menn som tilhørte David, de som holdt fast ved ham i hans kongedømme sammen med hele Israel, for å gjøre ham til konge i samsvar med Jehovas ord+ om Israel. 11 Og dette er listen over de veldige menn som tilhørte David: Jạsjobam,+ sønn av en hakmonitt, den fremste av de tre.* Han svingte sitt spyd over tre hundre slagne på én gang.+ 12 Og etter ham kom Eleạsar,+ sønn av ahohitten+ Dọdo. Han var blant de tre veldige mennene.+ 13 Det var han som var sammen med David ved Pas-Dạmmim,+ hvor filisterne hadde samlet seg til krig. Nå var det et åkerstykke fullt av bygg der, og folket hadde flyktet for filisterne.+ 14 Men han* stilte seg midt på jordstykket og berget det og fortsatte å slå filisterne, og slik frelste Jehova+ med en stor frelse.+

15 Og tre av de tretti+ førerne drog nedover til klippen, til David i hulen ved Adụllam,+ mens en leir av filistere var leiret på Rẹfa’im-lavsletten.+ 16 Og David var da på det vanskelig tilgjengelige stedet;+ og en filistergarnison+ var da i Bẹtlehem. 17 Etter en tid gav David uttrykk for sin lengsel og sa: «Å, om jeg kunne få vann å drikke+ fra cisternen i Bẹtlehem,+ den som er ved porten!» 18 Da trengte de tre seg inn i filisternes leir og drog opp vann fra cisternen i Bẹtlehem, den som er ved porten, og kom bærende med det til David.+ David ville imidlertid ikke drikke det, men øste det ut for Jehova.+ 19 Og han sa så: «Det er utenkelig for meg, med henblikk på min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet+ av disse mennene, som satte sine sjeler* i fare? For det var med fare for sine sjeler at de hentet det.» Og han ville ikke drikke det.+ Dette er de ting de tre veldige mennene gjorde.

20 Når det gjelder Ạbisjai,+ Jọabs bror,+ så ble han overhode for de tre; og han svingte sitt spyd over tre hundre slagne, og han hadde et ry som de tre.* 21 Av de tre* var han mer fremtredende enn de to andre, og han ble fører for dem; og likevel nådde han ikke opp til de første tre.+

22 Når det gjelder Benạja,+ Jehojạdas sønn,+ sønn av en tapper mann, som utførte mange bedrifter i Kạbse’el,+ så slo han i hjel de to sønnene til Ạriel fra Mọab; og det var han som steg ned i en cisterne og slo i hjel en løve+ en snøværsdag. 23 Og det var han som slo i hjel en egyptisk mann, en mann som var usedvanlig stor, fem alen* lang.+ Og egypteren hadde et spyd+ som en vevbom i hånden; likevel gikk han ned mot ham med en stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.+ 24 Dette gjorde Benạja, Jehojạdas sønn, og han hadde et navn blant de tre veldige mennene. 25 Selv om han var mer fremtredende enn de tretti, nådde han likevel ikke samme rang som de første tre.+ David satte ham imidlertid over livvakten sin.+

26 Og de militære styrkenes veldige menn var: Ạsael,+ Jọabs bror, Ẹlhanan,+ sønn av Dọdo fra Bẹtlehem, 27 haroritten Sjạmmot,+ pelonitten Hẹles,+ 28 Ịra,+ sønn av tekoitten Ịkkesj, anatotitten Abiẹser,+ 29 husjatitten Sịbbekai,+ ahohitten+ Ịlai, 30 netofatitten Mạharai,+ Hẹled,+ sønn av netofatitten Ba’ạnah, 31 Ịtai, sønn av Rịbai+ fra Bẹnjamins+ sønners Gịbea,+ piratonitten Benạja,+ 32 Hụrai fra Gạ’asj-elvedalene,+ arbatitten Ạbiel, 33 baharumitten Ạsmavet,+ sja’albonitten Eljạhba, 34 gisonitten Hạsjems sønner, Jọnatan,+ sønn av hararitten Sjạge, 35 Ạkiam, hararitten Sạkars sønn,+ Ẹlifal,+ sønn av Ur, 36 mekeratitten Hẹfer, pelonitten Akịja, 37 karmelitten Hẹsro,+ Na’ạrai, sønn av Ẹsbai, 38 Jọel, Nạtans+ bror, Mịbhar, sønn av Hạgri, 39 ammonitten Sẹlek, berotitten Nạharai, Jọabs, Serụjas sønns, våpensvenn, 40 jitritten Ịra, jitritten Gạreb,+ 41 hetitten+ Ụria,+ Sạbad, sønn av Ạklai, 42 Adịna, sønn av rubenitten Sjịsa, et av rubenittenes overhoder, og tretti sammen med ham; 43 Hạnan, sønn av Ma’ạka, og mitnitten Jọsjafat, 44 asjteratitten Ussịja; Sjạma og Jẹ’iel, aroeritten Họtams sønner, 45 Jedịael, sønn av Sjịmri, og hans bror tisitten Jọha, 46 mahavitten Ẹliel; og Jẹribai og Josjạvja, sønner av Ẹlna’am, og moabitten Jịtma. 47 Ẹliel og Ọbed og mesobaitten Ja’ạsiel.