1. Mosebok
17 Da Ạbram ble nittini år gammel, viste Jehova seg for Ạbram og sa til ham:+ «Jeg er Gud Den Allmektige.*+ Vandre framfor meg og vis deg å være uklanderlig.+ 2 Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg,+ for å gjøre deg meget, meget tallrik.»+
3 Da falt Ạbram på sitt ansikt,+ og Gud* fortsatte å tale med ham, idet han sa: 4 «Hva meg angår, se, så er min pakt inngått med deg,+ og du skal visselig bli far til en mengde nasjoner.+ 5 Og ditt navn skal ikke mer være Ạbram,* men ditt navn skal bli Abraham,* for jeg vil gjøre deg til far for en mengde nasjoner. 6 Og jeg vil gjøre deg meget, meget fruktbar, og jeg vil gjøre deg til nasjoner, og konger skal utgå fra deg.+
7 Og jeg vil oppfylle min pakt mellom meg og deg+ og din ætt etter deg i generasjon etter generasjon som en pakt som varer til uavgrenset tid,+ for å vise meg å være Gud* for deg og for din ætt etter deg.+ 8 Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du har hatt dine bosteder som utlending,+ ja hele Kạnaans land, som en eiendom til uavgrenset tid; og jeg vil vise meg å være Gud for dem.»+
9 Og Gud sa videre til Abraham: «Og du — du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg i generasjon etter generasjon.+ 10 Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere, ja din ætt etter deg:+ Enhver av mannkjønn hos dere skal omskjæres.+ 11 Og dere skal omskjæres på DERES forhuds kjøtt, og det skal tjene som et tegn på pakten mellom meg og dere.+ 12 Og åtte dager gammel skal enhver av mannkjønn hos dere omskjæres,+ i generasjon etter generasjon, den som er født i huset,* og den som er kjøpt for penger* av en fremmed som ikke er av din ætt. 13 Hver mann som er født i ditt hus, og hver mann som er kjøpt for dine penger, skal ubetinget omskjæres;+ og min pakt på DERES kjød skal tjene som en pakt til uavgrenset tid.+ 14 Og en uomskåret av mannkjønn som ikke lar sin forhuds kjøtt bli omskåret, ja, den sjelen skal avskjæres* fra sitt folk.+ Han har brutt min pakt.»
15 Og Gud sa videre til Abraham: «Sạrai, din hustru, skal du ikke kalle med navnet Sạrai,* for Sara* er hennes navn.+ 16 Og jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne;+ og jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til nasjoner;+ konger over folkeslag skal komme fra henne.»+ 17 Da falt Abraham på sitt ansikt og begynte å le og å si i sitt hjerte:+ «Skal det fødes en hundre år gammel mann et barn, og skal Sara, ja en nitti år gammel kvinne, føde?»+
18 Deretter sa Abraham til den sanne Gud:* «Måtte Ịsmael få leve innfor deg!»+ 19 Til dette sa Gud: «Sara, din hustru, føder deg virkelig en sønn, og du skal gi ham navnet Isak.*+ Og jeg vil opprette min pakt med ham som en pakt som varer til uavgrenset tid for hans ætt etter ham.+ 20 Men hva Ịsmael angår, så har jeg hørt deg. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gjøre ham meget, meget tallrik.+ Han skal visselig frambringe tolv høvdinger,* og jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.+ 21 Men min pakt skal jeg opprette med Isak,+ som Sara skal føde deg til denne fastsatte tid neste år.»+
22 Dermed var Gud ferdig med å tale med Abraham og steg opp fra ham.+ 23 Abraham tok så sin sønn Ịsmael og alle mennene som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, enhver av mannkjønn blant folkene i Abrahams husstand, og han gikk i gang med å omskjære deres forhuds kjøtt samme dag, akkurat som Gud hadde sagt til ham.+ 24 Og Abraham var nittini år gammel da han fikk sin forhuds kjøtt omskåret.+ 25 Og hans sønn Ịsmael var tretten år gammel da han fikk sin forhuds kjøtt omskåret.+ 26 På denne samme dagen ble Abraham omskåret, og også hans sønn Ịsmael.+ 27 Og alle mennene i hans husstand, den som var født i huset, og den som var kjøpt for penger av en fremmed, ble omskåret sammen med ham.+