Salmene

42 Som hinden lengter etter bekker med vann,

slik lengter min sjel etter deg, Gud.*+

2 Ja, min sjel tørster etter Gud,+ etter den levende Gud.*+

Når skal jeg komme og tre fram for* Gud?+

3 For meg er mine tårer blitt mat dag og natt,+

mens folk* sier til meg dagen lang: «Hvor er din Gud?»+

4 Disse ting vil jeg huske, og jeg vil utøse min sjel i meg.+

For jeg pleide å dra fram sammen med folkeskaren,

jeg pleide å gå sakte foran dem til Guds* hus,+

med gledesrops røst og takksigelse+

fra en folkemengde som holdt høytid.+

5 Hvorfor er du fortvilt, min sjel,+

og hvorfor bruser du i meg?+

Vent på Gud,+

for jeg skal atter prise ham som min persons* storslagne frelse.*+

6 Min Gud,* inni meg er min sjel fortvilt.+

Derfor kommer jeg deg i hu,+

fra Jordans land og Hẹrmons tinder,*+

fra det lille fjell.*+

7 Vanndyp roper til vanndyp*

ved lyden av dine fossende vann.*

Alle dine brottsjøer og dine bølger+ —

over meg har de gått fram.+

8 Om dagen skal Jehova gi befaling til sin kjærlige godhet,*+

og om natten skal hans sang være hos meg;+

det skal være bønn til mitt livs Gud.*+

9 Jeg vil si til Gud, min steile klippe:+

«Hvorfor har du glemt meg?+

Hvorfor går jeg bedrøvet omkring på grunn av fiendens undertrykkelse?»+

10 Med mord mot mine knokler har de som viser fiendtlighet mot meg, hånt meg,+

mens de sier til meg dagen lang: «Hvor er din Gud?»+

11 Hvorfor er du fortvilt, min sjel,+

og hvorfor bruser du i meg?+

Vent på Gud,+

for jeg skal atter prise ham som min persons* storslagne frelse og som min Gud.*+