5. Mosebok
21 Dersom noen blir funnet drept, liggende på marken, på den jord som Jehova* din Gud gir deg for at du skal ta den i eie, og det ikke er blitt kjent hvem som slo ham i hjel,+ 2 da skal dine eldste og dine dommere+ gå ut og måle avstanden til de byene som er rundt omkring den drepte; 3 og det skal vise seg hvilken by som er nærmest den drepte. Og de eldste i den byen skal av storfeet ta en ung ku som ikke er blitt brukt til arbeid,* som ikke har trukket i åk; 4 og de eldste i den byen skal føre den unge kua ned til en elvedal hvor det alltid renner vann, og som vanligvis ikke er blitt dyrket opp eller tilsådd, og de skal bryte nakken på den unge kua der i elvedalen.+
5 Og prestene, Levis sønner, skal tre fram, for dem har Jehova din Gud utvalgt til å gjøre tjeneste for ham+ og til å velsigne+ i Jehovas navn, og ved deres munn skal enhver strid om enhver voldshandling* avgjøres.+ 6 Så skal alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte, vaske sine hender+ over den unge kua som de brøt nakken på i elvedalen; 7 og de skal svare og si: ’Våre hender har ikke utgytt dette blod, heller ikke har våre øyne sett at det ble utgytt.+ 8 Krev ikke ditt folk Israel, som du har løskjøpt,+ til regnskap for det, Jehova,* og legg ikke skylden for uskyldig blod+ i ditt folk Israels midte.’ Og de skal ikke bli krevd til regnskap for blodskylden. 9 Og du — du vil fjerne skylden for uskyldig blod fra din midte,+ fordi du gjør det som er rett i Jehovas øyne.+
10 Dersom du drar ut i striden mot dine fiender og Jehova din Gud har gitt dem i din hånd+ og du har ført dem bort som fanger+ 11 og du blant fangene har sett en kvinne med vakker skikkelse og du er blitt knyttet til henne+ og har tatt henne til å være din hustru, 12 da skal du føre henne midt inn i ditt hus. Hun skal nå rake sitt hode+ og stelle sine negler 13 og ta av seg sitt fangenskaps kappe og bo i ditt hus og gråte over sin far og sin mor en hel månemåned;*+ og deretter kan du ha omgang med henne, og du skal ta henne i eie som din brud, og hun skal bli din hustru. 14 Og det skal skje, hvis du ikke har funnet behag i henne, at du da skal sende henne bort,+ etter hennes egen sjels ønske;* men du skal ikke under noen omstendighet selge henne for penger. Du skal ikke behandle henne tyrannisk+ etter at du har ydmyket henne.
15 Dersom en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han hater,* og både den han elsker, og den han hater, har født ham sønner og den førstefødte sønnen er sønn av den han hater,+ 16 da skal han, den dagen han gir sine sønner til arv det han måtte ha, ikke ha lov til å behandle sønnen til den han elsker, som sin førstefødte på bekostning av sønnen til den han hater, han som er den førstefødte.+ 17 For han skal anerkjenne sønnen til den han hater, som den førstefødte ved å gi ham to deler av alt som finnes hos ham,+ ettersom denne er den første frukt av hans mannskraft.+ Retten til stillingen som førstefødt tilhører ham.+
18 Dersom en mann skulle ha en sønn som er gjenstridig og opprørsk,+ som ikke lytter til sin fars røst eller sin mors røst,+ og de har tilrettevist ham, men han ikke hører på dem,+ 19 da skal hans far og hans mor gripe tak i ham og føre ham ut til de eldste i hans by og til porten på hans sted,+ 20 og de skal si til de eldste i hans by: ’Denne sønnen vår er gjenstridig og opprørsk; han lytter ikke til vår røst,+ og han er en fråtser*+ og en dranker.’+ 21 Da skal alle mennene i hans by steine ham, og han skal dø. Slik skal du fjerne det som er ondt, fra din midte, og hele Israel kommer til å høre det og i sannhet frykte.+
22 Og dersom det hos en mann er en synd som fortjener dødsdom, og han har lidd døden+ og du har hengt ham på en pæl,*+ 23 da skal hans døde kropp ikke bli natten over på pælen;+ men du skal ubetinget begrave ham den dagen, for den som er hengt opp,* er noe som er forbannet av Gud;*+ og du skal ikke besmitte din jord, som Jehova din Gud gir deg til arv.+