Til dirigenten. Av Jehovas tjener, av David, som framførte denne sangens ord til Jehova på den dagen da Jehova hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.+ Og han sa da:
18 Jeg nærer hengivenhet for deg, Jehova, min styrke.+
2 Jehova er min steile klippe og min borg og min Redningsmann.+
Min Gud er min klippe. Jeg skal ta min tilflukt til ham,+
mitt skjold og mitt frelseshorn, min sikre høyde.+
3 Den som skal lovprises — Jehova — skal jeg påkalle,+
og fra mine fiender skal jeg bli frelst.+
4 Dødens reip omspente meg;+
styrtflommer av udugelige menn fortsatte også å skremme meg.+
5 Ja, Sjẹols reip omgav meg;+
dødens snarer kom imot meg.+
6 I min trengsel fortsatte jeg å påkalle Jehova,
og til min Gud fortsatte jeg å rope om hjelp.+
Fra sitt tempel hørte han så min røst,+
og mitt rop om hjelp framfor ham nådde hans ører.+
7 Og jorden begynte å skake og riste,+
og fjellenes grunnvoller skalv,+
og de fortsatte å skake fordi han var blitt vred.+
8 Røyk steg opp ved hans nesebor, og ild fra hans munn fortsatte å fortære;+
ja, glødende kull flammet opp fra ham.
9 Og han tok til å bøye ned himlene og stige ned.+
Og tykt mørke var under hans føtter.
10 Og han kom svevende på en kjerub og kom flygende,+
og han kom farende på en ånds vinger.+
11 Han gjorde da mørke til sitt skjulested,+
rundt om seg som sin hytte,
mørke vann, tykke skyer.+
12 Ut av det klare lyset foran ham kom hans skyer som fór forbi,+
hagl og brennende kull.+
13 Og i himlene begynte Jehova å tordne,+
og Den Høyeste begynte å la sin røst lyde;+
det kom hagl og brennende kull.
14 Og han fortsatte å sende ut sine piler, så han kunne spre dem,+
og lyn skjøt han ut, så han kunne forårsake forvirring blant dem.+
15 Og vannenes leier kom til syne,+
og det fruktbare lands grunnvoller ble avdekket+
ved din refselse, Jehova, ved vindstøtet fra dine nesebors pust.+
16 Han sendte fra det høye, han tok meg,+
han drog meg opp av store vann.+
17 Han befridde meg fra min sterke fiende+
og fra dem som hater meg, for de var sterkere enn jeg.+
18 De fortsatte å komme imot meg på min ulykkesdag,+
men Jehova ble som en støtte for meg.+
19 Han førte meg så ut til et sted med rikelig plass;+
han reddet meg, for han hadde funnet behag i meg.+
20 Jehova lønner meg etter min rettferdighet;+
etter mine henders renhet gjengjelder han meg.+
21 For jeg har holdt meg til Jehovas veier+
og har ikke i ondskap veket bort fra min Gud.+
22 For alle hans rettslige avgjørelser er foran meg,+
og hans forskrifter skal jeg ikke fjerne fra meg.+
23 Og jeg vil vise meg å være uklanderlig for ham,+
og jeg skal holde meg borte fra misgjerning.+
24 Og måtte Jehova gjengjelde meg etter min rettferdighet,+
etter mine henders renhet framfor hans øyne.+
25 Mot den lojale vil du handle lojalt;+
mot den uklanderlige sunne og sterke mann vil du handle uklanderlig;+
26 mot den som forblir ren, vil du vise deg ren,+
og mot den uredelige vil du vise deg listig;+
27 for det nødstilte folk vil du selv frelse,+
men de hovmodige øyne vil du fornedre.+
28 For du skal selv tenne min lampe, Jehova;+
min Gud skal selv gjøre mitt mørke lyst.+
29 For ved deg kan jeg løpe mot en røverflokk,+
og ved min Gud kan jeg klatre over en mur.+
30 Den sanne Gud — fullkommen er hans vei;+
Jehovas ord er lutret.+
Et skjold er han for alle som tar sin tilflukt til ham.+
31 For hvem er en Gud foruten Jehova?+
Og hvem er en klippe, uten vår Gud?+
32 Den sanne Gud er den som fast binder om meg med vital kraft,+
og han vil la min vei være fullkommen,+
33 idet han gjør mine føtter som hindenes;+
og på steder som for meg er høye, lar han meg stadig stå.+
34 Han lærer opp mine hender til krig,+
og mine armer har presset ned en kobberbue.+
35 Og du vil gi meg din frelses skjold,+
og din høyre hånd vil støtte meg,+
og din ydmykhet vil gjøre meg stor.+
36 Du vil gi stor nok plass til mine skritt under meg,+
og mine ankler skal visselig ikke vakle.+
37 Jeg skal forfølge mine fiender og innhente dem,
og jeg skal ikke vende tilbake før de er utryddet.+
38 Jeg skal knuse dem, så de ikke skal kunne reise seg;+
de skal falle under mine føtter.+
39 Og du skal binde om meg med vital kraft til krig;
du skal få dem som reiser seg mot meg, til å synke sammen under meg.+
40 Og mine fienders nakke skal du visselig gi meg,+
og dem som intenst hater meg, skal jeg bringe til taushet.+
41 De roper om hjelp, men det er ingen frelser,+
til Jehova, men han svarer dem så visst ikke.+
42 Og jeg skal finstøte dem som støv for vinden;+
som sølen i gatene skal jeg tømme dem ut.+
43 Du skal redde meg fra folkets klandresyke.+
Du skal sette meg til å være hode for nasjonene.+
Et folk som jeg ikke har kjent — de skal tjene meg.+
44 Bare på grunn av et rykte skal de være lydige mot meg;+
fremmede skal komme krypende til meg.+
45 Ja, fremmede skal visne bort,
og de skal komme skjelvende ut fra sine forskansninger.+
46 Jehova lever,+ og velsignet være min Klippe,+
og la min frelses Gud være opphøyd.+
47 Den sanne Gud er den som gir meg hevngjerninger,+
og han legger folkeslagene under meg.+
48 Han redder meg fra mine vrede fiender;+
over dem som reiser seg mot meg, skal du løfte meg opp,+
fra voldsmannen skal du befri meg.+
49 Derfor skal jeg prise deg blant nasjonene, Jehova,+
og til pris for ditt navn vil jeg synge og spille.+
50 Han gjør store frelsesgjerninger for sin konge+
og viser kjærlig godhet mot sin salvede,+
mot David og mot hans ætt til uavgrenset tid.+