Jeremia

46 Dette kom som Jehovas ord til profeten Jeremia om nasjonene:+ 2 Til Egypt,+ om farao Nẹkos,* Egypts konges, militære styrke,+ som var ved elven Eufrat, ved Kạrkemisj,+ og som Nebukadrẹssar, Babylons konge, beseiret i det fjerde året til Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge: 3 «GJØR i stand lite skjold og stort skjold, og rykk fram til strid.+ 4 Sel på hestene, og stig opp, dere hestfolk, og still dere opp med hjelmen på. Polér lansene. Ta panserskjortene på.+

5 ’Hvorfor har jeg sett dem skrekkslagne? De viker tilbake, og selv deres veldige menn blir knust; og de har visselig flyktet, og de har ikke vendt seg om.+ Det er gru rundt omkring,’+ lyder Jehovas utsagn. 6 ’La ikke den raske forsøke å flykte, og la ikke den veldige mann forsøke å slippe unna.+ Oppe i nord,+ ved bredden av elven Eufrat, har de snublet og falt.’+

7 Hvem er dette som stiger som Nilen, som elvene hvis vannmasser opprøres?+ 8 Egypt stiger som Nilen,+ og som elver opprøres vannmassene.+ Og det sier: ’Jeg skal dra opp. Jeg skal dekke jorden. Jeg vil tilintetgjøre byen og dem som bor i den.’+ 9 Dra opp, dere hester, og kjør som gale, dere vogner! Og la de veldige menn dra fram, Kusj*+ og Put,+ som håndterer skjoldet, og Lụdim,+ som håndterer og trår* buen.

10 Og den dagen tilhører Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, hevnens dag da han hevner seg på sine motstandere.+ Og sverdet skal sannelig fortære og bli mett og drikke seg utørst på deres blod, for Den Suverene+ Herre, hærstyrkenes Jehova, har en offerslakting+ i landet i nord, ved elven Eufrat.+

11 Dra opp til Gịlead og hent balsam,+ du jomfru, Egypts datter.+ Forgjeves har du gjort legemidlene tallrike. Det er ingen bedring for deg.+ 12 Nasjonene har hørt om din vanære,*+ og ditt skrik har fylt landet.*+ For de har snublet, veldig mann mot veldig mann.+ Sammen har de falt, begge to.»

13 Det ord som Jehova talte til profeten Jeremia om at Nebukadrẹssar, Babylons konge, skulle komme for å slå Egypts land:+ 14 «FORTELL det i Egypt, og forkynn det i Mịgdol,+ og forkynn det i Nof*+ og i Tahpạnhes.+ Si: ’Still deg opp og gjør deg rede,+ for et sverd skal sannelig fortære rundt omkring deg.+ 15 Hvorfor er dine mektige blitt skylt bort?+ De har ikke holdt stand, for Jehova selv har støtt dem bort.+ 16 I stort antall snubler de. Faller gjør de også. Og de fortsetter å si, den ene til den andre: «Reis deg, og la oss vende tilbake til vårt folk og til våre slektningers land på grunn av det herjende sverdet.»’ 17 Der har de ropt ut: ’Farao, Egypts konge, er bare en larm.+ Han har latt festtiden gå forbi.’+

18 ’Så sant jeg lever,’ lyder Kongens utsagn, han som har navnet hærstyrkenes Jehova,+ ’som Tạbor+ blant fjellene og som Kạrmel+ ved havet skal han dra inn. 19 Lag deg oppakning med tanke på landflyktighet,+ du innbygger, Egypts datter.+ For Nof+ skal bli til forferdelse og skal i sannhet bli satt i brann, slik at det ikke er noen innbygger der.+ 20 Egypt er som en meget vakker kvige. Fra nord skal en mygg sannelig komme mot henne.*+ 21 Og hennes leiesoldater er i hennes midte som gjøkalver.+ Men også de har veket unna;+ de har flyktet sammen. De har ikke holdt stand.+ For deres ulykkes dag er kommet over dem, den tid da oppmerksomheten blir rettet mot dem.’+

22 ’Hennes røst er som røsten av en slange som kryper av sted;+ for med vital kraft skal de gå, og med økser skal de visselig komme til henne, lik dem som samler* ved. 23 De skal sannelig hogge ned hennes skog,’+ lyder Jehovas utsagn, ’for den var ugjennomtrengelig. For de er blitt mer tallrike enn gresshoppen,+ og de er uten tall. 24 Egypts datter+ skal sannelig skamme seg. Hun skal med sikkerhet bli gitt i hånden på folket fra nord.’+

25 Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Se, jeg vender min oppmerksomhet mot Ạmon*+ fra No*+ og mot farao og mot Egypt og mot hennes guder+ og mot hennes konger,+ ja mot farao og mot alle som setter sin lit til ham.’+

26 ’Og jeg vil gi dem i deres hånd som søker å ta deres sjel,* og i Nebukadrẹssars, Babylons konges, hånd+ og i hans tjeneres hånd; men deretter skal hun bli bebodd som i gamle dager,’+ lyder Jehovas utsagn.

27 ’Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, og bli ikke skrekkslagen, Israel.+ For se, jeg frelser deg fra det fjerne land og ditt avkom fra deres fangenskaps land.+ Og Jakob skal visselig vende tilbake og ha ro og være sorgløs, og ingen skal få ham til å skjelve.+ 28 Vær ikke redd, du min tjener Jakob,’ lyder Jehovas utsagn, ’for jeg er med deg.+ For jeg skal foreta en utryddelse blant alle de nasjoner som jeg har drevet deg bort til,+ men hos deg skal jeg ikke foreta noen utryddelse.+ Men jeg blir nødt til å tukte deg i passende grad,+ og jeg skal slett ikke la deg være ustraffet.’»+