1. Mosebok
20 Nå flyttet Abraham sin leir derfra+ til Nẹgev-landet og bosatte seg mellom Kạdesj+ og Sjur+ og bodde så som utlending i Gẹrar.+ 2 Og Abraham sa igjen om Sara, sin hustru: «Hun er min søster.»+ Da sendte Abimẹlek,* kongen i Gẹrar, folk av sted og hentet Sara.+ 3 Deretter kom Gud til Abimẹlek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du er så godt som død på grunn av den kvinnen som du har tatt,+ for hun eies som hustru av en annen eier.»+ 4 Men Abimẹlek hadde ikke vært nær henne.+ Han sa derfor: «Jehova,* skal du drepe en nasjon som virkelig er rettferdig?+ 5 Sa han ikke til meg: ’Hun er min søster’? Og hun — sa ikke hun også: ’Han er min bror’? I mitt hjertes oppriktighet og i mine henders uskyld har jeg gjort dette.»+ 6 Da sa den sanne Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes oppriktighet,+ og jeg har også hindret deg i å synde mot meg.+ Derfor tillot jeg deg ikke å røre henne.+ 7 Men gi nå mannens hustru tilbake, for han er en profet,*+ og han kommer til å frambære påkallelse for deg.+ Forbli så i live. Men hvis du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle som hører deg til.»+
8 Da stod Abimẹlek tidlig opp om morgenen og tilkalte alle sine tjenere og fortalte så alt dette for deres ører. Og mennene ble svært redde. 9 Så kalte Abimẹlek Abraham til seg og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss, og hvilken synd har jeg begått mot deg, siden du har ført en stor synd+ over meg og mitt rike? Gjerninger som ikke burde gjøres, har du gjort i forbindelse med meg.»+ 10 Og Abimẹlek sa videre til Abraham: «Hva hadde du for øye, siden du gjorde dette?»+ 11 Til dette sa Abraham: «Det var fordi jeg sa til meg selv: ’Det finnes sikkert ingen frykt for Gud* på dette stedet,+ og de kommer uten tvil til å drepe meg på grunn av min hustru.’+ 12 Og dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor; og hun ble min hustru.+ 13 Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort* fra min fars hus,+ at jeg sa til henne: ’Dette er din kjærlige godhet*+ som du kan vise meg: På hvert sted som vi kommer til, skal du si om meg: «Han er min bror.»’»+
14 Så tok Abimẹlek sauer og kveg og tjenere og tjenestekvinner og gav dem til Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.+ 15 Videre sa Abimẹlek: «Se, mitt land står til din rådighet.* Bo der det synes godt i dine øyne.»+ 16 Og til Sara sa han: «Se, jeg gir herved tusen sølvpengestykker* til din bror.+ Se, det* er et øyendekke*+ for deg for alle som er hos deg, og overfor enhver, og du er renset for skam.»* 17 Og Abraham begynte å påkalle den sanne Gud;+ og Gud* helbredet så Abimẹlek og hans hustru og hans slavekvinner, og de begynte å føde barn.* 18 Jehova hadde nemlig helt lukket hvert morsliv i Abimẹleks hus på grunn av Sara, Abrahams hustru.+