66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av tjenestejentene hos øverstepresten.+ 67 Da hun fikk øye på Peter som satt og varmet seg, så hun rett på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut til portrommet. 69 Da tjenestejenta fikk se ham der, sa hun igjen til dem som sto i nærheten: «Dette er en av dem.» 70 Han nektet igjen. Litt senere begynte også de som sto der, å si til Peter: «Du er en av dem! Du er jo galileer.» 71 Men han begynte å forbanne seg selv og sverge:* «Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!» 72 Straks gol en hane for andre gang.+ Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ Og han brøt sammen og begynte å gråte.

54 Så arresterte de ham og førte ham bort,+ og de tok ham med seg inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.+ 55 De tente et bål midt på gårdsplassen og slo seg ned der, og Peter satte seg sammen med dem.+ 56 En tjenestejente fikk se ham i lyset fra ilden, og hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.» 57 Men han nektet og sa til henne: «Jeg kjenner ham ikke.» 58 Litt etter fikk en annen se ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Nei, det er jeg ikke.»+ 59 Etter en times tid var det en annen som sa bestemt: «Jeg er helt sikker på at denne mannen også var sammen med ham. Han er jo galileer.» 60 Men Peter sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Og i samme øyeblikk som han sa dette, gol en hane. 61 Da snudde Herren seg og så rett på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før en hane galer i dag, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 62 Og han gikk ut og gråt bittert.

15 Simon Peter og en annen disippel fulgte nå etter Jesus.+ Denne disippelen var kjent av øverstepresten, og han gikk sammen med Jesus inn på gårdsplassen hos øverstepresten, 16 men Peter ble stående utenfor ved døren.* Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk derfor ut og snakket med en tjenestejente som holdt vakt ved døren, og han tok med seg Peter inn. 17 Hun sa da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»+