13 Mens jeg lå på sengen og synene gikk gjennom hodet mitt, så jeg en vokter,* en hellig, komme ned fra himmelen.+ 14 Han ropte høyt: «Fell treet,+ hogg av grenene, rist av løvet, og spre frukten utover! Dyrene skal flykte fra skyggen under det og fuglene fra grenene. 15 Men la stubben med røttene* stå igjen i jorden, i gresset på marken, med bånd av jern og av kobber rundt seg. Den skal fuktes med dugg fra himmelen, og den skal være der sammen med dyrene blant jordens planter.+ 16 Dens hjerte skal bli forandret, så den ikke lenger har et menneskehjerte, men får et dyrehjerte, og sju tider+ skal fare fram over den.+

24 De skal falle for sverdet og bli ført som fanger til alle nasjoner.+ Og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene helt til nasjonenes fastsatte tider er utløpt.+