Klagesangene
א [Alef]*
1 Ensom sitter hun, byen som var full av folk!+
Hun er blitt som en enke, hun som var så folkerik blant nasjonene!+
Hun som var en fyrstinne blant provinsene,* er satt til tvangsarbeid!+
ב [Bet]
2 Hun gråter voldsomt om natten,+ kinnene er våte av tårer.
Ikke én av alle elskerne hennes er der for å trøste henne.+
Alle vennene hennes har sviktet henne,+ de er blitt hennes fiender.
ג [Gimel]
3 Juda er ført i eksil+ under lidelse og slaveri.+
Hun må bo blant nasjonene,+ hun finner ikke ro.
Alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i hennes vanskeligheter.
ד [Dalet]
4 Veiene til Sion sørger, for det er ingen som kommer til høytiden.+
Alle byportene ligger øde,+ prestene sukker.
Hennes unge kvinner* sørger, og selv føler hun bitter fortvilelse.
ה [He]
5 Hennes motstandere har tatt makten over henne,* fiendene er ubekymret.+
For Jehova har latt sorg komme over henne på grunn av hennes mange synder.+
Fienden har drevet barna hennes foran seg som fanger.+
ו [Waw]
6 Sions datter* har mistet all sin prakt.+
Hennes fyrster er som hjorter som ikke har funnet beite,
kraftløse går de foran forfølgeren.
ז [Zajin]
Da hennes folk falt i hendene på fienden og ingen kom og hjalp henne,+
ח [Het]
8 Jerusalem har syndet grovt.+
Derfor er hun blitt noe avskyelig.
Alle som før æret henne, behandler henne nå med forakt, for de har sett hennes nakenhet.+
Hun sukker+ og vender seg bort i skam.
ט [Tet]
9 Urenheten har tilflekket hennes skjørt.
Hun tenkte ikke på sin framtid.+
Hennes fall var ufattelig stort, det er ingen som trøster henne.
Jehova, se min nød, for fienden triumferer.+
י [Jod]
10 Motstanderen har tatt alle skattene hennes.+
Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom,+
de som du har forbudt å komme inn i din menighet.
כ [Kaf]
11 Hele folket sukker, de leter etter brød.+
De har byttet skattene sine mot noe å spise, bare for å holde seg i live.*
Se på meg, Jehova, se at jeg er blitt som en foraktet kvinne.*
ל [Lamed]
12 Betyr det ingenting for alle dere som går forbi på veien?
Se på meg!
Finnes det noen smerte lik den smerten jeg er blitt påført,
den som Jehova har latt meg lide på sin brennende vredes dag?+
מ [Mem]
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine knokler,+ og han får makt over dem.
Han har spent ut et nett for mine føtter, han har tvunget meg tilbake.
Han har gjort meg til en forlatt kvinne.
Hele dagen er jeg syk.
נ [Nun]
14 Mine synder er festet på meg som et åk, han har knyttet dem sammen med sine hender.
De er lagt på min nakke, og jeg har ikke flere krefter igjen.
Jehova har gitt meg i hendene på dem som jeg ikke kan holde stand mot.+
ס [Samek]
15 Jehova har tatt fra meg alle mine sterke menn.+
Han har tilkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn.+
Jehova har tråkket jomfruen, Judas datter, i vinpressen.+
ע [Ajin]
16 På grunn av dette gråter jeg,+ tårene strømmer fra øynene mine.
For alle som kunne ha trøstet meg eller gitt meg ny styrke, er langt borte fra meg.
Mine sønner er blitt forlatt, for fienden har seiret.
פ [Pe]
17 Sion har bredt ut hendene,+ det er ingen som trøster henne.
Jehova har befalt at alle som er omkring Jakob, skal vende seg mot ham.+
Jerusalem er blitt noe avskyelig for dem.+
צ [Tsade]
18 Jehova er rettferdig,+ for det er mot hans befalinger* jeg har gjort opprør.+
Hør, alle dere folk, og se min smerte!
Mine unge kvinner* og mine unge menn er ført i fangenskap.+
ק [Qof]
19 Jeg ropte på elskerne mine, men de sviktet meg.+
ר [Resj]
20 Se, Jehova, for jeg er i stor nød.
I mitt indre* er det uro.
Mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har vært svært opprørsk.+
Ute gjør sverdet meg barnløs,+ inne i huset herjer døden.
ש [Sin]
21 Folk har hørt mine sukk, det er ingen som trøster meg.
Alle mine fiender har hørt om min ulykke.
De gleder seg over at du har gjort dette.+
Men den dagen skal komme da du skal gjøre det du har kunngjort,+ og da skal de bli som meg.+
ת [Taw]
22 Måtte du merke deg all deres ondskap og straffe dem,+
slik du har straffet meg for alle mine synder.
For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.