Esekiel

20 I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste og satte seg foran meg for å spørre Jehova. 2 Da kom Jehovas ord til meg: 3 «Menneskesønn, tal med Israels eldste og si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Kommer dere for å spørre meg? ‘Så sant jeg lever, jeg kommer ikke til å svare når dere spør meg’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»’

4 Er du klar til å dømme dem?* Er du klar til å dømme dem, menneskesønn? La dem få vite om det avskyelige som forfedrene deres har gjort.+ 5 Si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Den dagen jeg utvalgte Israel,+ sverget* jeg også overfor Jakobs etterkommere, og i Egypt gjorde jeg det klart for dem hvem jeg er.+ Ja, jeg sverget overfor dem og sa: ‘Jeg er Jehova deres Gud.’ 6 Den dagen sverget jeg at jeg skulle føre dem ut av Egypt og inn i et land som jeg hadde utsett til* dem, et land som fløt med melk og honning.+ Det var det vakreste av* alle land. 7 Jeg sa så til dem: ‘Dere må alle kvitte dere med det motbydelige dere vender øynene mot. Dere må ikke gjøre dere urene med Egypts avskyelige avguder.*+ Jeg er Jehova deres Gud.’+

8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kvittet seg ikke med det motbydelige de vendte øynene mot, og de ville ikke slutte å tilbe Egypts avskyelige avguder.+ Derfor sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem og slippe løs all min vrede mot dem i Egypt. 9 Men jeg gjorde dette for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de nasjonene som de bodde blant.+ Foran disse nasjonene gjorde jeg det klart for dem* hvem jeg er, da jeg førte dem* ut av Egypt.+ 10 Jeg førte dem ut av Egypt og inn i ødemarken.+

11 Så ga jeg dem mine forskrifter og gjorde mine lover* kjent for dem.+ For det mennesket som følger dem, skal leve ved dem.+ 12 Jeg ga dem også mine sabbater+ som et tegn mellom meg og dem,+ for at de skulle vite at det er jeg, Jehova, som helliger dem.

13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken.+ De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, selv om man bevarer livet hvis man følger dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Derfor sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ødemarken og utrydde dem.+ 14 Jeg gjorde dette for mitt eget navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de nasjonene som så at jeg førte dem* ut.+ 15 Jeg avla også ed overfor dem i ødemarken og sverget at jeg ikke skulle føre dem inn i det landet som jeg hadde gitt dem+ – et land som fløt med melk og honning,+ det vakreste av* alle land – 16 for de forkastet mine lover, levde ikke etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For i sitt hjerte fulgte de sine avskyelige avguder.+

17 Men jeg* syntes synd på dem og gjorde ikke ende på dem. Jeg utryddet dem ikke i ødemarken. 18 Jeg sa til deres sønner i ødemarken:+ ‘Følg ikke forskriftene fra forfedrene deres,+ hold ikke lovene deres, og gjør dere ikke urene med de avskyelige avgudene deres. 19 Jeg er Jehova deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover, og lev etter dem!+ 20 Hold mine sabbater hellige.+ De skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Jehova deres Gud.’+

21 Men sønnene gjorde opprør mot meg.+ De fulgte ikke mine forskrifter, og de holdt ikke mine lover og levde ikke etter dem, selv om man bevarer livet hvis man følger dem. Mine sabbater vanhelliget de. Jeg sa derfor at jeg ville øse ut min harme over dem og slippe løs all min vrede mot dem i ødemarken.+ 22 Men jeg lot være å gjøre det.+ Jeg handlet som jeg gjorde, for mitt eget navns skyld,+ for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de nasjonene som så at jeg førte dem* ut. 23 Dessuten avla jeg ed overfor dem i ødemarken og sverget på at jeg skulle spre dem blant nasjonene og strø dem ut i landene,+ 24 for de holdt ikke mine lover, men forkastet mine forskrifter,+ vanhelliget mine sabbater og fulgte* sine forfedres avskyelige avguder.+ 25 Jeg tillot også at de fulgte forskrifter som ikke var gode, og lover som ikke kunne gi dem liv.+ 26 Jeg lot dem bli urene ved sine egne ofre – når de brente hvert førstefødt barn som et offer+ – for at jeg kunne ødelegge dem og de kunne innse at jeg er Jehova.»’

27 Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Også på denne måten hånte deres forfedre meg, ved at de handlet illojalt mot meg. 28 Jeg førte dem inn i det landet som jeg sverget at jeg skulle gi dem.+ Da de fikk se alle de høye åsene og løvrike trærne,+ begynte de å bære fram sine slaktofre og krenkende offergaver. Der lot de den behagelige* duften fra ofrene sine stige opp, og der helte de ut drikkofrene sine. 29 Så spurte jeg dem: ‘Hvorfor går dere til denne offerhaugen? (Den kalles Offerhaug den dag i dag.)’»’+

30 Si nå til Israels hus: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Gjør dere ikke dere selv urene på samme måte som forfedrene deres når dere følger forfedrenes avskyelige avguder og driver åndelig prostitusjon med dem?+ 31 Og når dere ofrer til alle de avskyelige avgudene deres og brenner barna deres som ofre,*+ gjør dere ikke da dere selv urene den dag i dag? Og så skulle jeg svare når dere spør meg, Israels hus?»’+

‘Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘jeg vil ikke svare når dere spør meg.+ 32 Og det dere har i tankene* når dere sier: «Vi vil være som nasjonene, som slektene i de andre landene, de som tilber* tre og stein»+ – det kommer aldri til å skje.’»

33 «‘Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘jeg skal herske som konge over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme.+ 34 Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene som dere er blitt spredt til, med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme.+ 35 Jeg vil lede dere ut i folkenes ødemark og føre rettssak mot dere der, ansikt til ansikt.+

36 Slik som jeg førte rettssak mot forfedrene deres i ødemarken ved Egypt, skal jeg føre rettssak mot dere’, sier Den Suverene Herre Jehova. 37 ‘Jeg vil la dere gå under gjeterstaven+ og pålegge dere å holde pakten.* 38 Men opprørerne og dem som synder mot meg, vil jeg skille ut fra dere.+ Jeg skal føre dem ut av det landet de bor i som utlendinger, men de skal ikke få komme inn i Israels land.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.’

39 Og dere, Israels hus, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Hver enkelt av dere kan bare gå og tjene de avskyelige avgudene sine.+ Men deretter, hvis dere ikke hører på meg, vil dere ikke lenger kunne vanhellige mitt hellige navn med ofrene deres og de avskyelige avgudene deres.’+

40 ‘For på mitt hellige fjell, på et høyt fjell i Israel’,+ sier Den Suverene Herre Jehova, ‘der skal hele Israels hus, alle i landet, tjene meg.+ Der skal jeg vise dem velvilje, og jeg skal be dere komme med bidragene deres og førstegrøden av ofrene deres, alle de hellige gavene deres.+ 41 På grunn av den behagelige duften skal jeg glede meg over dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra de landene som dere er blitt spredt til.+ Og jeg skal bli helliget blant dere for øynene på nasjonene.’+

42 ‘Og dere skal innse at jeg er Jehova,+ når jeg fører dere inn i Israels land,+ det landet som jeg sverget at jeg skulle gi forfedrene deres. 43 Der skal dere tenke tilbake på hvordan dere oppførte dere, og på alle de gjerningene dere gjorde dere urene ved.+ Dere kommer til å avsky dere selv* på grunn av alt det onde dere gjorde.+ 44 Og dere skal innse, Israels hus, at jeg er Jehova, når jeg for mitt navns skyld+ handler slik med dere og ikke som dere hadde fortjent etter deres onde oppførsel og fordervede gjerninger’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

45 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 46 «Menneskesønn, vend ansiktet mot sør. Du skal forkynne mot det sørlige området og profetere mot skoglandet i sør. 47 Si til skogen i sør: ‘Hør Jehovas ord. Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg setter fyr på deg,+ og ilden skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre i deg. Den flammende ilden skal ikke slokkes,+ men skal svi alle ansikter, fra sør til nord. 48 Alle mennesker skal se at det er jeg, Jehova, som har tent ilden, og den vil ikke bli slokket.»’»+

49 Og jeg sa: «Å, Suverene Herre Jehova. De sier om meg: ‘Han snakker jo bare i gåter!’»*