Jesaja
63 Hvem er han som kommer fra Edom,+
fra Bosra,+ i klær med sterke farger,*
han som er kledd i en flott drakt,
og som drar fram i sin store kraft?
«Det er meg, den som taler i rettferdighet,
den som har stor makt til å frelse.»
3 «Jeg har tråkket druene i vinpressen alene.
Ingen fra folkene var med meg.
Jeg tråkket dem i min vrede,
og jeg fortsatte å trampe dem ned i min harme.+
Blodet deres sprutet på drakten min,
og alle klærne mine ble tilsølt.
5 Jeg så meg omkring, men det var ingen som ville hjelpe meg.
Jeg var rystet over at ingen tilbød støtte.
6 Jeg tråkket ned folkeslag i min vrede,
jeg fikk dem til å drikke seg fulle på min harme+
og lot deres blod flyte på marken.»
7 Jeg skal lovprise Jehova for alt han har gjort i sin lojale kjærlighet,
fortelle om Jehovas storslåtte gjerninger,
på grunn av alt det Jehova har gjort for oss,+
ja alt det gode han har gjort for Israels hus
i sin barmhjertighet og sin store lojale kjærlighet.
8 Han sa: «De er jo mitt folk, sønner som ikke kommer til å være illojale.»*+
Derfor ble han deres Frelser.+
I sin kjærlighet og medfølelse kjøpte han dem tilbake,+
og han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.+
10 Men de gjorde opprør+ og ga hans hellige ånd grunn til sorg.+
11 Da tenkte de tilbake på gamle dager,
på den tiden da hans tjener Moses levde:
«Hvor er Han som førte dem gjennom havet+ sammen med hyrdene for sin hjord?+
Hvor er Han som fylte ham med sin hellige ånd,+
12 Han som lot sin herlige arm støtte Moses’ høyre hånd,+
Han som delte vannet foran dem+
for å skape seg et evig navn,+
13 Han som førte dem gjennom det brusende* vannet,
så de gikk uten å snuble,
lik en hest i åpent terreng?*
Dette har du holdt tilbake fra meg.
Om så Abraham ikke ville vite av oss
og Israel ikke ville kjennes ved oss,
er du, Jehova, vår Far.
«Vår Gjenkjøper fra gammel tid» er ditt navn.+
17 Hvorfor, Jehova, lar du oss* fare vill fra dine veier?
Hvorfor lar du vårt hjerte bli* hardt, så vi ikke frykter deg?+
18 Ditt hellige folk eide landet en kort tid.
Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.+
19 I altfor lang tid har vi vært som noen som du aldri har hersket over,
som noen som aldri har båret ditt navn.