Jeremia
Da ville jeg gråte dag og natt
over de drepte blant mitt folk.
2 Å, om jeg hadde et overnattingssted for reisende i ødemarken!
Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem,
en flokk av forrædere.
3 De spenner tungen som en bue.
Falskhet, ikke trofasthet, rår i landet.+
«De går fra ondskap til ondskap,
og de hører ikke på meg»,+ sier Jehova.
4 «Vokt dere for hverandre,
og stol ikke engang på deres bror.
5 De bedrar hverandre,
og ingen snakker sant.
De har lært sin tunge å tale løgn.+
De sliter seg ut med å gjøre det som er galt.
6 Du bor midt iblant svikere.
I sitt svik har de nektet å kjenne meg», sier Jehova.
7 Derfor sier hærstyrkenes Jehova:
«Jeg skal smelte dem og prøve dem,+
for hva kan jeg ellers gjøre med mitt folk, min datter?
8 Deres tunge er en dødelig pil som taler svik.
Med munnen snakker en person om fred til en annen,
men inni seg planlegger han et bakhold.»
9 «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova.
«Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon?+
10 Jeg skal gråte og klage over fjellene
og stemme i en sørgesang over beitene i ødemarken.
For de er blitt brent, slik at ingen ferdes der,
og det høres ingen lyd av husdyr.
Både himmelens fugler og dyrene har flyktet og er borte.+
11 Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys,+ til en bolig for sjakaler,+
og jeg vil gjøre byene i Juda øde, uten en innbygger.+
12 Hvem er vis nok til å forstå dette?
Hvem har Jehova* talt til, så han kan kunngjøre det?
Hvorfor har landet gått til grunne?
Hvorfor er det avsvidd som ødemarken,
slik at ingen ferdes der?»
13 Jehova svarte: «Fordi de forkastet min lov,* som jeg ga dem, og fordi de ikke fulgte den og adlød meg. 14 I stedet fulgte de trassig sitt eget hjerte,+ og de fulgte Baal-gudene, slik fedrene deres hadde lært dem å gjøre.+ 15 Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg gir dette folket malurt* å spise og forgiftet vann å drikke.+ 16 Jeg skal spre dem blant nasjoner som verken de eller fedrene deres har kjent,+ og jeg skal sende et sverd etter dem til jeg har utryddet dem.’+
17 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
‘Oppfør dere forstandig.
Tilkall de kvinnene som synger sørgesanger,+
og be de kyndige kvinnene om å komme,
18 så de kan skynde seg og holde klage for oss,
så tårer kan strømme fra øynene våre
og vann dryppe fra øyelokkene våre.+
19 For lyden av klage er blitt hørt fra Sion:+
«Å, som vi er blitt herjet!
Så stor vår skam er!
For vi har måttet forlate landet, og de har revet ned hjemmene våre.»+
20 Dere kvinner, hør Jehovas ord.
Måtte deres ører ta imot det hans munn sier.
Lær døtrene deres denne klagesangen,
og lær hverandre denne sørgesangen.+
21 For døden har kommet inn gjennom vinduene våre.
Den har gått inn i festningstårnene våre
for å rive barna bort fra gatene
og de unge mennene fra torgene.’+
22 Si: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Lik av mennesker skal falle som gjødsel på markens overflate,
som nyskåret korn etter høstarbeideren,
og det er ingen som samler dem opp.»’»+
23 Dette er hva Jehova sier:
«Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,+
den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
og den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.»+
24 «Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av dette:
at han har innsikt og kunnskap om meg,+
om at jeg er Jehova, den som viser lojal kjærlighet, rett og rettferdighet på jorden.+
For dette er ting jeg gleder meg over»,+ sier Jehova.
25 «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg vil kreve til regnskap alle som er omskåret, men likevel uomskåret:+ 26 Egypt,+ Juda,+ Edom,+ ammonittene,+ Moab+ og alle som har håret klipt ved tinningene, og som bor i ødemarken.+ For alle nasjonene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.»+