Dommerne

9 Med tiden dro Abimẹlek,+ Jerubbạals sønn, til sin mors brødre i Sikem, og han sa til dem og til hele sin morfars slekt: 2 «Spør alle Sikems ledere:* ‘Hva er best for dere, at alle de 70 sønnene til Jerubbạal+ hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres eget kjøtt og blod.’»*

3 Da sa morens brødre alt dette på hans vegne til alle Sikems ledere, og de ble overtalt* til å følge Abimẹlek, for de sa: «Han er vår egen bror.» 4 Så ga de ham 70 sølvstykker fra Baal-Berits tempel,*+ og for dem leide Abimẹlek noen frekke dagdrivere som skulle følge ham. 5 Deretter dro han til sin fars hus i Ofra+ og drepte brødrene sine,+ Jerubbạals sønner, 70 menn, på én stein. Den eneste som overlevde, var Jotam, den yngste sønnen til Jerubbạal, for han hadde gjemt seg.

6 Alle Sikems ledere og alle i Bet-Millo samlet seg så ved det store treet, ved den støtten som var i Sikem, og der gjorde de Abimẹlek til konge.+

7 Da de fortalte dette til Jotam, gikk han straks og stilte seg på toppen av Gạrisim-fjellet+ og ropte høyt til dem: «Hør på meg, dere Sikems ledere, og så vil Gud høre på dere.

8 En gang var det noen trær som ville salve* en konge over seg. De sa til oliventreet: ‘Hersk over oss.’+ 9 Men oliventreet sa til dem: ‘Skulle jeg gi avkall på oljen* min, som man bruker til å ære Gud og mennesker med, for å begynne å svaie over de andre trærne?’ 10 Så sa trærne til fikentreet: ‘Kom og hersk over oss.’ 11 Men fikentreet sa til dem: ‘Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt for å begynne å svaie over de andre trærne?’ 12 Deretter sa trærne til vinranken: ‘Kom og hersk over oss.’ 13 Vinranken svarte dem: ‘Skulle jeg gi avkall på min nye vin, som får Gud og mennesker til å glede seg, for å begynne å svaie over trærne?’ 14 Til slutt sa alle trærne til tornebusken: ‘Kom og hersk over oss.’+ 15 Da sa tornebusken til trærne: ‘Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk tilflukt i min skygge. Men hvis ikke, så la ild fare ut av tornebusken og fortære Libanons sedre.’

16 Har dere nå vært oppriktige og gjort det rette ved å gjøre Abimẹlek til konge?+ Og har dere vist godhet mot Jerubbạal og hans husstand, og har dere behandlet ham slik han fortjener? 17 Da min far kjempet for dere,+ risikerte han livet* for å redde dere fra midjanittene.+ 18 Men i dag har dere reist dere mot min fars husstand og drept sønnene hans, 70 menn, på én stein.+ Så har dere gjort Abimẹlek, som er sønn av slavekvinnen hans,+ til konge over Sikems ledere, bare fordi han er deres bror. 19 Ja, hvis dere har vært oppriktige og gjort det rette mot Jerubbạal og hans husstand i dag, så gled dere over Abimẹlek, og la også ham glede seg over dere. 20 Men hvis ikke skal det fare ild ut av Abimẹlek og fortære Sikems ledere og Bet-Millo,+ og det skal fare ild ut av Sikems ledere og Bet-Millo og fortære Abimẹlek.»+

21 Så flyktet Jotam+ og rømte til Beer, og han ble boende der fordi han fryktet sin bror Abimẹlek.

22 Abimẹlek hersket* over Israel i tre år. 23 Så lot Gud det utvikle seg fiendskap* mellom Abimẹlek og Sikems ledere, og de handlet forrædersk mot Abimẹlek. 24 Dette skjedde for at volden mot Jerubbạals 70 sønner skulle bli hevnet, så ansvaret for deres blod skulle bli lagt på deres bror Abimẹlek, som drepte brødrene sine,+ og på Sikems ledere, som hjalp ham med å drepe dem. 25 Sikems ledere la så menn i bakhold mot ham på fjelltoppene, og de ranet alle som kom forbi dem på veien. Etter hvert fikk Abimẹlek vite om dette.

26 Så kom Gaal, Ebeds sønn, og brødrene hans til Sikem,+ og Sikems ledere fikk tillit til ham. 27 Mennene i Sikem gikk ut av byen og plukket druer i vingårdene sine og tråkket dem. Så holdt de en fest, og de gikk inn i sin guds hus+ og spiste og drakk og forbannet Abimẹlek. 28 Og Gaal, Ebeds sønn, sa: «Hvem er Abimẹlek, og hvem er Sikem,* siden vi skal tjene dem? Er ikke Abimẹlek sønnen til Jerubbạal,+ og er ikke Sebul hans tilsynsmann? Det er bedre at vi tjener mennene til Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi tjene Abimẹlek? 29 Hvis bare dette folket ville følge meg, skulle jeg ha avsatt Abimẹlek.» Så utfordret han Abimẹlek ved å si: «Gjør hæren din større og dra ut til kamp.»

30 Da Sebul, byens fyrste, hørte hva Gaal, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende. 31 Derfor sendte han i hemmelighet* budbringere til Abimẹlek og sa: «Hør her! Gaal, Ebeds sønn, og brødrene hans er nå i Sikem, og de hisser opp byen mot deg. 32 Bryt opp i natt, du og mennene dine, og legg dere i bakhold på marken. 33 Så snart solen står opp i morgen tidlig, skal du dra opp og angripe byen. Og når Gaal og mennene hans drar ut mot deg, skal du gjøre alt du kan for å beseire ham.»*

34 Abimẹlek og alle mennene hans brøt så opp om natten, og de la seg i bakhold mot Sikem i fire grupper. 35 Da Gaal, Ebeds sønn, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten, kom Abimẹlek og mennene hans fram fra bakholdet. 36 Da Gaal så mennene, sa han til Sebul: «Se! Det kommer folk ned fra fjelltoppene.» Men Sebul sa til ham: «Det du tror er menn, er bare skyggene av fjellene.»

37 Gaal sa senere: «Se! Det kommer folk ned fra den midtre delen av landet, og én gruppe kommer på veien forbi det store Meonẹnim-treet.» 38 Sebul svarte ham: «Hva nå med det du sa så overlegent: ‘Hvem er Abimẹlek, siden vi skal tjene ham?’+ Er ikke dette de folkene som du foraktet? Dra nå ut og kjemp mot dem.»

39 Så dro Gaal ut i spissen for Sikems ledere og kjempet mot Abimẹlek. 40 Abimẹlek forfulgte ham, og Gaal flyktet fra ham. Mange ble drept, og det lå døde kropper helt bort til byporten.

41 Abimẹlek ble boende i Arụma, og Sebul+ drev Gaal og brødrene hans ut av Sikem. 42 Dagen etter gikk folket ut på marken, og Abimẹlek fikk høre om det. 43 Han tok mennene sine og delte dem i tre grupper, og de la seg i bakhold på marken. Da han så at folket var på vei ut av byen, gikk han til angrep og drepte dem. 44 Abimẹlek og de mennene som var med ham, stormet fram og stilte seg ved inngangen til byporten, mens to grupper angrep og drepte alle som var ute på marken. 45 Abimẹlek kjempet mot byen hele den dagen og inntok den til slutt. Han drepte folket i byen, og så rev han den ned+ og strødde salt på den.

46 Da alle lederne i Sikems tårn hørte om dette, gikk de straks til tilfluktsrommet* i El-Berits tempel.*+ 47 Så snart Abimẹlek fikk vite at alle lederne fra Sikems tårn hadde samlet seg, 48 gikk han og alle de mennene som var med ham, opp på Zalmon-fjellet. Abimẹlek tok en øks i hånden, hogg en gren av et tre og løftet den opp på skulderen og sa til dem som var med ham: «Dere ser hva jeg har gjort. Skynd dere og gjør det samme!» 49 Da hogg alle folkene av grener og fulgte etter Abimẹlek. Så la de grenene opp mot tilfluktsrommet og satte fyr på det. Slik døde også alle fra Sikems tårn, omkring 1000 menn og kvinner.

50 Abimẹlek dro så til Tebes. Han beleiret byen og inntok den. 51 Det var et sterkt tårn midt i byen, og dit flyktet alle mennene og kvinnene og alle byens ledere. De stengte seg inne og gikk opp på taket av tårnet. 52 Abimẹlek kom til tårnet og angrep det. Han gikk bort til inngangen for å sette fyr på tårnet. 53 Da kastet en kvinne en kvernstein ned i hodet på Abimẹlek, og skallen hans ble knust.+ 54 Han kalte straks til seg den tjeneren som bar våpnene hans, og sa til ham: «Dra sverdet ditt og gi meg dødsstøtet, så de ikke kan si om meg: ‘En kvinne drepte ham.’» Da stakk tjeneren sverdet gjennom ham, og han døde.

55 Da Israels menn så at Abimẹlek var død, dro alle hjem igjen. 56 Slik gjengjeldte Gud det onde som Abimẹlek hadde gjort mot sin far da han drepte de 70 brødrene sine.+ 57 Gud sørget også for at alt det onde som mennene i Sikem hadde gjort, slo tilbake på dem selv. Slik ble de rammet av Jotams, Jerubbạals sønns,+ forbannelse.+