Josva
2 Så sendte Josva, Nuns sønn, i hemmelighet to menn ut fra Sjittim+ som speidere.* Han sa til dem: «Dra og utforsk landet, spesielt Jeriko.» De gikk da av sted og kom til huset til en prostituert kvinne som het Rahab,+ og de fikk overnatte der. 2 Det ble meldt til kongen i Jeriko: «Det har kommet noen israelittiske menn hit i kveld for å spionere i landet.» 3 Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab: «Før ut de mennene som kom til deg, og som overnatter i huset ditt, for de har kommet for å spionere i hele landet.»
4 Men kvinnen gjemte de to mennene. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra. 5 Og da det ble mørkt og byporten skulle lukkes, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de har dratt, men hvis dere skynder dere etter dem, tar dere dem igjen.» 6 (Hun hadde i virkeligheten ført dem opp på taket og gjemt dem blant noen linstengler som var lagt i rekker der.) 7 Kongens menn satte da etter dem i retning av vadestedene ved Jordan,+ og byporten ble stengt så snart forfølgerne hadde dratt ut.
8 Før mennene hadde lagt seg til å sove, kom hun opp til dem på taket. 9 Hun sa: «Jeg vet at Jehova skal gi dere landet,+ og at frykt for dere har kommet over oss.+ Alle innbyggerne i landet er blitt motløse på grunn av dere,+ 10 for vi har hørt hvordan Jehova tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt,+ og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon+ og Og,+ som dere drepte* på den andre siden* av Jordan. 11 Da vi fikk høre om det, ble vi veldig redde,* og på grunn av dere har alle mistet motet,* for Jehova deres Gud er Gud oppe i himmelen og nede på jorden.+ 12 Nå ber jeg dere: Sverg ved Jehova at fordi jeg har vist lojal kjærlighet mot dere, skal også dere vise lojal kjærlighet mot familien min,* og gi meg et tegn på at dere vil holde ord.* 13 Dere må la min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og dere må redde oss* fra døden.»+
14 Da sa mennene til henne: «Vi vil gi livet vårt for dere!* Hvis du ikke forteller om oppdraget vårt, skal vi vise deg lojal kjærlighet og trofasthet når Jehova gir oss landet.» 15 Så lot hun dem klatre ned i et tau gjennom vinduet, for huset hennes gikk i ett med en side av bymuren. Ja, hun bodde på selve muren.+ 16 Og hun sa til dem: «Dra til fjellområdet og gjem dere der i tre dager, så de som forfølger dere, ikke finner dere. Når forfølgerne har kommet tilbake, kan dere dra videre.»
17 Mennene sa til henne: «Vi skal bare være bundet av den eden som du har latt oss sverge,+ 18 hvis du, når vi kommer inn i landet, binder denne snoren av skarlagenrød tråd i det vinduet som du lot oss klatre ned fra. Du skal samle din far, din mor, dine brødre og hele din familie* hos deg i huset.+ 19 Hvis noen så går ut av dørene i huset ditt og ut i det fri, skal hans blod komme over hans eget hode,* og vi skal være uten skyld. Men hvis det skjer noe med* en som blir hos deg i huset, skal hans blod komme over vårt hode.* 20 Og hvis du forteller om oppdraget vårt,+ skal vi være løst fra den eden som du har latt oss sverge.» 21 Hun svarte: «La det bli som dere har sagt.»
Dermed sendte hun dem av sted, og de dro sin vei. Etterpå bandt hun den skarlagenrøde snoren i vinduet. 22 De dro så av sted til fjellområdet og ble der i tre dager, til forfølgerne kom tilbake. Forfølgerne hadde lett etter dem på alle veiene, men hadde ikke funnet dem. 23 Deretter dro de to mennene ned fra fjellområdet og krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham om alt det som hadde skjedd dem. 24 Og de sa til Josva: «Jehova har gitt oss hele landet,+ og alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av oss.»+