Hosea
2 Til meg roper de: ‘Min Gud! Vi, Israel, kjenner deg!’+
3 Israel har forkastet det som er godt.+
La en fiende forfølge dem.
4 De innsatte konger, men spurte ikke meg.
De innsatte fyrster, men jeg anerkjente dem ikke.
5 Din kalv er forkastet, Samaria.+
Min vrede flammer opp mot dem.+
Hvor lang tid vil det ta før de er rene igjen?*
6 Den er fra Israel.
En håndverker laget den, og den er ikke Gud.
Samarias kalv skal bli til splinter.
Ikke noe strå får modent korn.+
Det som spirer, gir ikke mel.
Og skulle det gi mel, blir det spist opp av fremmede.*+
Nå skal de være blant nasjonene+
som et uønsket kar.
9 For de dro opp til Assyria+ som et enslig villesel.
Ẹfraim har leid seg elskere.+
10 Selv om de leier dem blant nasjonene,
skal jeg nå samle dem.
De skal begynne å lide+ under den byrden som konge og fyrster legger på dem.
11 For Ẹfraim har laget seg mange altere og syndet.+
De er blitt syndens altere for ham.+
13 De kommer med slaktoffergaver til meg, og de spiser kjøttet,
men jeg, Jehova, finner ingen glede i dem.+
Nå vil jeg huske det gale de har gjort, og straffe dem for deres synder.+
De har igjen vendt seg* til Egypt.+
Men jeg skal sende ild inn i byene hans,
og den skal brenne opp tårnene i dem.»+