2. Samuelsbok
21 På Davids tid var det en gang matmangel+ tre år på rad. David rådspurte da Jehova, og Jehova sa: «Det hviler blodskyld på Saul og på hans hus fordi han drepte gibeonittene.»+ 2 Kongen tilkalte derfor gibeonittene+ og snakket med dem. (Gibeonittene var ikke israelitter, men amoritter+ som var igjen i landet. Israelittene hadde sverget at de skulle la dem leve,+ men i sin fanatiske iver for Israels og Judas folk hadde Saul gått inn for å drepe dem.) 3 David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning,* slik at dere vil velsigne Jehovas folk?»* 4 Gibeonittene sa til ham: «Sølv eller gull+ kan ikke veie opp for det Saul og hans familie har gjort mot oss, og vi kan heller ikke drepe noen i Israel.» Til dette sa han: «Hva dere enn sier, skal jeg gjøre for dere.» 5 De sa til kongen: «Når det gjelder den mannen som ville utrydde oss og planla å tilintetgjøre oss så vi ikke skulle bo noe sted i Israels område,+ 6 så la oss få sju av etterkommerne hans. Vi skal henge opp likene av dem*+ framfor Jehova i Gịbea,+ hjembyen til Saul, Jehovas utvalgte.»+ Da sa kongen: «Jeg skal gi dere dem.»
7 Men kongen skånte Mefibọsjet,+ sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den eden som David og Jonatan,+ Sauls sønn, hadde sverget overfor hverandre framfor Jehova. 8 Kongen tok derfor de to sønnene som Rispa,+ Ajas datter, hadde født Saul, nemlig Armọni og Mefibọsjet, og de fem sønnene som Mikal,*+ Sauls datter, hadde født Ạdriel,+ sønnen til Barsịllai fra Mehọla.* 9 Så utleverte han dem til gibeonittene, og de hengte opp likene av dem på fjellet framfor Jehova.+ Alle sju døde samtidig. De ble drept i de første dagene av innhøstningen, i begynnelsen av bygghøsten. 10 Rispa,+ Ajas datter, tok da sekkelerret og bredte det ut på klippen. Hun ble der fra begynnelsen av innhøstningen til regnet strømmet ned fra himmelen over likene. Hun passet på at himmelens fugler ikke satte seg på dem om dagen, og at markens ville dyr ikke kom nær dem om natten.
11 Da David fikk høre hva Sauls medhustru Rispa, Ajas datter, hadde gjort, 12 dro han og hentet knoklene av Saul og knoklene av hans sønn Jonatan fra lederne* i Jabesj-Gịlead.+ De hadde stjålet likene fra torget i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp etter at filisterne hadde drept Saul på Gịlboa.+ 13 Han førte knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan opp derfra, og man samlet også knoklene av dem som var blitt henrettet.*+ 14 Så gravla man knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Zela+ i Benjamin-landet, i graven til Kisj,+ Sauls far. Etter at man hadde gjort alt det kongen hadde befalt, hørte Gud de bønnene som ble bedt for landet.+
15 Enda en gang ble det krig mellom filisterne og Israel.+ David og tjenerne hans dro derfor ned og kjempet mot filisterne, men David ble utmattet. 16 En etterkommer av refaittene+ som het Jisjbi-Benob, tenkte da å drepe David. Han hadde et kobberspyd som veide 300 sekel,*+ og han var bevæpnet med et nytt sverd. 17 Straks kom Ạbisjai,+ Serụjas sønn, David til hjelp.+ Han hogg filisteren ned og drepte ham. Da sverget Davids menn overfor ham: «Du må ikke dra ut i kamp med oss mer!+ Du må ikke slokke Israels lampe!»*+
18 Etter dette brøt det igjen ut krig mot filisterne,+ ved Gob. Husjatitten Sịbbekai+ drepte da Saf, som var en etterkommer av refaittene.+
19 Og det brøt igjen ut krig mot filisterne+ ved Gob, og Ẹlhanan, sønn av Jaạre-Orgim fra Betlehem, drepte Gọliat fra Gat, som hadde et spydskaft som var som en vevbom.+
20 Enda en gang brøt det ut krig, ved Gat. Der var det en uvanlig stor mann som hadde 6 fingre på hver hånd og 6 tær på hver fot, til sammen 24 fingre og tær. Han var også en etterkommer av refaittene.+ 21 Han hånte Israel.+ Jonatan, sønn av Davids bror Sjịme’i,+ slo ham derfor i hjel.
22 Disse fire var etterkommere av refaittene i Gat, og David og hans tjenere felte dem.+