En sang ved reisene opp til byen.
132 Jehova, husk David
og alt han gjennomgikk.+
2 Husk at han sverget overfor Jehova,
at han ga et løfte til Jakobs Mektige:+
3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, mitt hjem.+
Jeg vil ikke legge meg på min divan, min seng.
4 Jeg vil ikke la mine øyne sove
eller mine øyelokk hvile
5 før jeg finner et sted for Jehova,
en vakker bolig for Jakobs Mektige.»+
6 Vi hørte om den i Efrạta,+
vi fant den i skogsområdene.+
7 La oss gå inn i hans bolig,+
la oss bøye oss ned ved hans fotskammel.+
8 Reis deg, Jehova, kom til ditt hvilested,+
du og den arken som er et tegn på din styrke.+
9 Måtte dine prester bli kledd i rettferdighet,
og måtte dine lojale rope av glede.
10 For din tjener Davids skyld
må du ikke avvise din salvede.+
11 Jehova har sverget overfor David,
og han vil ikke gå tilbake på sitt ord:
«En av dine etterkommere
skal jeg sette på din trone.+
12 Hvis dine sønner holder min pakt
og følger de påminnelsene jeg gir dem,+
da skal også deres sønner
sitte på din trone for evig.»+
13 For Jehova har utvalgt Sion,+
der har han sagt at han vil bo:+
14 «Dette er mitt hvilested for evig.
Her skal jeg bo,+ for det er mitt ønske.
15 Jeg skal velsigne byen ved å gi den rikelig med mat.
Jeg skal mette de fattige med brød.+
16 Prestene skal jeg kle i frelse,+
og de lojale skal rope av glede.+
17 Der skal jeg la Davids styrke vokse.
Jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.+
18 Jeg skal kle fiendene hans i skam,
men kronen på hans hode skal stråle.»+