Jesaja
57 Den rettferdige har gått til grunne,
men ingen bryr seg om det.
og ingen forstår at det er på grunn av* ulykken
den rettferdige er blitt tatt bort.
2 Han går inn til fred.
Alle som har gått på den rette vei, hviler på sin seng.*
3 «Men dere, kom hit,
dere sønner av en trollkvinne,
dere barn av en som er utro, og av en prostituert:
4 Hvem gjør dere narr av?
Mot hvem åpner dere munnen og rekker tunge?
Er dere ikke syndens barn,
løgnens barn,+
5 dere som brenner av begjær blant de store trærne,+
under hvert frodig tre,+
som slakter barna i dalene,+
nedenfor klippesprekkene?
Det er til dem du heller ut drikkofre og gir gaver.+
Skulle jeg finne meg i* dette?
8 Bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn.
Du forlot meg og kledde av deg,
du gikk opp og gjorde plass i din seng.
Og du inngikk en pakt med dem.
Du sendte dine utsendinger langt bort,
slik at du fornedret deg selv, ja til graven.*
10 Du har arbeidet hardt med å følge dine mange veier,
men du sa ikke: ‘Det er håpløst!’
Du fikk nye krefter,
og derfor har du ikke gitt opp.*
Meg husket du ikke.+
Du la deg ikke noe på hjertet.+
12 Jeg skal gjøre kjent din ‘rettferdighet’+ og dine gjerninger,+
og de kommer ikke til å hjelpe deg.+
En vind skal ta dem alle med seg,
et lite vindpust skal blåse dem bort.
Men den som søker tilflukt hos meg, skal arve landet
og ta mitt hellige fjell i eie.+
14 Man skal si: ‘Bygg en vei, bygg en vei! Gjør veien klar!+
Fjern alle hindringer fra mitt folks vei.’»
«Jeg bor på det høye og hellige sted,+
men også hos dem som er knust og ydmyke i ånden,
for å gi nytt liv til de ydmykes ånd
og nytt liv til de knustes hjerte.+
16 Jeg skal ikke være imot dem for evig
eller være harm for alltid,+
for da ville menneskets ånd bli svak på grunn av meg,+
de pustende skapningene som jeg har laget.
17 Hans synd, hans jakt etter uærlig fortjeneste,+ gjorde meg harm,
og derfor straffet jeg ham – jeg skjulte mitt ansikt i harme.
Men han fortsatte å vandre som en frafallen+ og å følge sitt eget hjertes vei.
19 «Jeg legger lovprisningsord på leppene.*
Både den som er langt borte, og den som er i nærheten, skal få varig fred»,+ sier Jehova,
«og jeg vil helbrede ham.»
20 «Men de onde er som det opprørte havet, som aldri faller til ro,
og bølgene fortsetter å kaste opp tang og gjørme.