Esekiel
12 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, du bor blant et opprørsk folk. De har øyne å se med, men de ser ikke, og de har ører å høre med, men de hører ikke,+ for de er et opprørsk folk.+ 3 Du, menneskesønn, pakk noen av sakene dine, som om du skal gå i eksil. Om dagen, mens de ser på, skal du så gå i eksil. Du skal gå i eksil hjemmefra til et annet sted mens de ser på. Kanskje det får dem til å tenke, selv om de er et opprørsk folk. 4 Bær ut det du har pakket for å gå i eksil, mens det er dag og de kan se det. Når det så er blitt kveld, skal du dra av sted for øynene på dem, som om du blir ført i eksil.+
5 Mens de ser på, skal du bryte et hull i veggen og bære sakene dine ut gjennom det.+ 6 For øynene på dem skal du ta sakene dine på skulderen og bære dem bort i mørket. Dekk til ansiktet så du ikke ser bakken, for jeg gjør deg til et tegn for Israels hus.»+
7 Jeg gjorde slik jeg hadde fått befaling om. Om dagen bar jeg ut det jeg hadde pakket for å gå i eksil, og om kvelden brøt jeg et hull i veggen med hendene. Da det ble mørkt, tok jeg sakene mine med meg ut. Jeg bar dem på skulderen rett foran øynene på dem.
8 Neste morgen kom Jehovas ord til meg igjen: 9 «Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folket, spurt deg: ‘Hva er det du gjør?’ 10 Si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Dette budskapet gjelder høvdingen+ i Jerusalem og alle av Israels hus som er i byen.»’
11 Si: ‘Jeg er et tegn for dere.+ Det jeg har gjort, skal skje med dem. De skal bli ført i eksil, i fangenskap.+ 12 Høvdingen som er iblant dem, skal bære sakene sine på skulderen og dra av sted i mørket. Han skal bryte et hull i muren og bære sakene sine ut gjennom det.+ Han skal dekke til ansiktet så han ikke ser bakken.’ 13 Jeg skal kaste mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett.+ Så skal jeg føre ham til Babylon, til kaldeernes land, men han skal ikke se landet. Og der skal han dø.+ 14 Alle som er rundt ham, både hjelperne hans og soldatene, skal jeg spre for alle vinder.+ Og jeg skal dra sverdet og forfølge dem.+ 15 De skal innse at jeg er Jehova, når jeg sprer dem blant nasjonene og strør dem ut i landene. 16 Men jeg vil la noen få av dem overleve sverdet, sulten og pesten, så de kan fortelle om alt det avskyelige de har gjort, til de nasjonene de kommer til. Og de skal innse at jeg er Jehova.»
17 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 18 «Menneskesønn, skjelvende skal du spise ditt brød, og med uro og bekymring skal du drikke ditt vann.+ 19 Si til folket i landet: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier om Jerusalems innbyggere i Israels land: «Med bekymring skal de spise sitt brød, og i redsel skal de drikke sitt vann. For landet skal legges fullstendig øde+ på grunn av den voldelige oppførselen til alle som bor der.+ 20 De bebodde byene skal bli herjet, og landet skal bli en ødemark.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.»’»+
21 Jehovas ord kom til meg igjen: 22 «Menneskesønn, hva er det for et ordtak dere har i Israel? Det lyder: ‘Tiden går, og alle syner slår feil.’+ 23 Si derfor til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal sørge for at dette ordtaket forsvinner, og det skal ikke lenger brukes som et ordtak i Israel.»’ Men si til dem: ‘Tiden er nær,+ og alle syner skal slå til.’ 24 For det skal ikke lenger være noen falske syner eller bedragerske* spådommer i Israels hus.+ 25 ‘«For jeg, Jehova, skal tale. Alt jeg sier, skal skje, det skal ikke utsettes lenger.+ I dine dager,+ du opprørske folk, skal jeg tale et ord og gjøre det jeg har sagt», sier Den Suverene Herre Jehova.’»
26 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 27 «Menneskesønn, dette er hva Israels folk sier: ‘Det synet han ser, gjelder noe som ligger langt fram, og han profeterer om en fjern framtid.’+ 28 Si derfor til dem: ‘Hør Den Suverene Herre Jehovas ord: «‘Ikke noe av det jeg sier, skal bli utsatt. Hvert ord jeg taler, skal bli gjennomført’, sier Den Suverene Herre Jehova.»’»