Esekiel

22 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Og du, menneskesønn, er du klar til å kunngjøre dommen over* byen som har blodskyld,+ og å gjøre den kjent med alt det avskyelige som foregår der?+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Du by som utøser dine egne innbyggeres blod,+ din tid kommer.+ Du gjør deg uren ved å lage avskyelige avguder.*+ 4 Det blodet du har utøst, har gjort deg skyldig,+ og de avskyelige avgudene har gjort deg uren.+ Du har framskyndet enden for dine dager, og det er snart slutt på dine år. Derfor skal jeg gjøre deg til en by som nasjonene håner og alle landene gjør narr av.+ 5 Både de landene som er i nærheten, og de som er langt unna, skal gjøre narr av deg,+ du som har et urent navn og er full av kaos. 6 Se! Alle Israels høvdinger som er i deg, bruker sin makt til å utøse blod.+ 7 I deg behandler man sin far og sin mor med forakt.+ Man bedrar den fastboende utlendingen og behandler det farløse* barnet og enken dårlig.»’»+

8 «‘Mine hellige steder forakter du, og mine sabbater vanhelliger du.+ 9 I deg finnes det baktalere som vil utøse blod.+ Folk spiser slaktofre på fjellene og gjør seg skyldige i umoralsk oppførsel i din midte.+ 10 I deg vanærer man sin fars seng*+ og ligger med* en kvinne som er uren på grunn av menstruasjon.+ 11 I deg gjør en mann noe avskyelig med en annen manns kone,+ en annen gjør sin egen svigerdatter uren ved umoralsk oppførsel,+ og en annen igjen krenker sin søster, sin egen fars datter.+ 12 I deg utøser man blod mot bestikkelse.+ Du låner ut mot rente+ eller for å tjene på det, og du presser penger av dine medmennesker.+ Ja, du har glemt meg fullstendig’, sier Den Suverene Herre Jehova.

13 ‘Jeg slår hendene sammen i avsky over den uærlige fortjenesten du har skaffet deg, og over blodsutgytelsene i din midte. 14 Vil du holde motet oppe* og ha styrke i hendene på den tiden da jeg griper inn mot deg?+ Jeg, Jehova, har talt, og jeg skal gripe inn. 15 Jeg skal spre deg blant nasjonene og strø deg ut i landene,+ og jeg skal sette en stopper for din urenhet.+ 16 Du skal bli vanæret for øynene på nasjonene, og du skal innse at jeg er Jehova.’»+

17 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 18 «Menneskesønn, Israels hus er blitt som verdiløst slagg for meg. De er alle sammen kobber og tinn og jern og bly i en ovn. Sølvslagg er de blitt.+

19 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Fordi dere alle er blitt som verdiløst slagg,+ samler jeg dere inne i Jerusalem. 20 Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en ovn og blåser på ilden for å smelte det, slik skal jeg i min vrede og harme samle dere, og jeg skal blåse på dere, så dere smelter.+ 21 Jeg skal føre dere sammen og blåse på dere med min vredes ild,+ og dere skal smelte inni byen.+ 22 Slik sølv blir smeltet i en ovn, skal dere bli smeltet inni byen. Og dere skal innse at det er jeg, Jehova, som har øst ut min harme over dere.’»

23 Jehovas ord kom til meg igjen: 24 «Menneskesønn, si til landet: ‘Du er et land som ikke skal bli renset og ikke skal få regn på vredens dag. 25 Profetene dine har sammensverget seg.+ De er som en brølende løve som river i stykker bytte.+ De sluker mennesker. De tar skatter og verdifulle ting og har gjort mange i landet til enker. 26 Prestene dine har brutt min lov,+ og de vanhelliger mine hellige steder.+ De skiller ikke mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig,+ de lærer ikke folk hva som er urent, og hva som er rent,+ og de ignorerer mine sabbater. Jeg blir vanhelliget blant dem. 27 Fyrstene dine er som ulver som river i stykker bytte. De utøser blod og dreper mennesker for å skaffe seg uærlig fortjeneste.+ 28 Men profetene dine har dekket over gjerningene deres slik man pusser en vegg med kalk. De ser falske syner og kommer med løgnaktige spådommer,+ og de sier: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier», selv om Jehova ikke har talt. 29 Folket i landet har svindlet og røvet,+ de har behandlet den nødstilte og den fattige dårlig, og de har bedratt den fastboende utlendingen og nektet ham rettferdig behandling.’

30 ‘Jeg lette blant dem etter en mann som kunne reparere steinmuren eller stille seg framfor meg i revnen i muren for å forsvare landet, slik at det ikke skulle bli ødelagt.+ Men jeg fant ingen. 31 Derfor skal jeg øse ut min harme over dem og utrydde dem med min vredes ild. Jeg skal la deres handlinger slå tilbake på dem selv’, sier Den Suverene Herre Jehova.»