Jeremia
16 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Du skal ikke gifte deg, og du skal ikke få sønner og døtre på dette stedet. 3 For dette er hva Jehova sier om de sønnene og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som er årsak til at de blir født i dette landet: 4 ‘De skal dø av dødelige sykdommer,+ men ingen skal sørge over dem eller gravlegge dem. De skal bli som gjødsel på jordens overflate.+ De skal bli drept med sverd og omkomme av sult,+ og likene av dem skal bli til mat for himmelens fugler og jordens dyr.’
5 For dette er hva Jehova sier:
‘Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sørgehøytid,
og du skal ikke gå for å holde klage eller vise medfølelse.’+
‘For jeg har tatt min fred bort fra dette folket’, sier Jehova,
‘og også min lojale kjærlighet og barmhjertighet.+
6 Både store og små skal dø i dette landet.
De kommer ikke til å bli gravlagt,
og ingen skal sørge over dem.
Ingen skal rispe seg opp eller gjøre seg skallet for deres skyld.*
7 Og ingen vil skaffe mat til dem som sørger,
for å trøste dem i sorgen over den døde.
Heller ikke vil noen gi dem trøstens beger å drikke
etter at de har mistet sin far eller sin mor.
8 Du skal ikke gå inn i et hus der det er fest,
for å sitte sammen med dem og spise og drikke.’
9 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Her på dette stedet, i deres levetid og rett foran øynene på dere, skal jeg gjøre slutt på lyden av jubel og glede og stemmen av brudgom og brud.’+
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, vil de spørre deg: ‘Hvorfor har Jehova sagt at vi skal rammes av denne store ulykken? Hva galt har vi gjort og hvilken synd har vi begått mot Jehova vår Gud?’+ 11 Du skal svare dem: ‘«Forfedrene deres forlot meg»,+ sier Jehova, «og de fulgte andre guder og tjente dem og bøyde seg for dem.+ Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.+ 12 Og dere har oppført dere mye verre enn forfedrene deres.+ Hver av dere følger sitt onde og trassige hjerte i stedet for å adlyde meg.+ 13 Derfor skal jeg kaste dere ut av dette landet, til et land som verken dere eller forfedrene deres har kjent.+ Der vil dere måtte tjene andre guder dag og natt,+ for jeg vil ikke vise dere velvilje.»’
14 ‘Men det kommer dager’, sier Jehova, ‘da man ikke lenger skal si: «Så sant Jehova lever, han som førte Israels folk ut av Egypt!»+ 15 I stedet skal man si: «Så sant Jehova lever, han som førte Israels folk fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til!» Og jeg skal føre dem tilbake til deres land, som jeg ga forfedrene deres.’+
16 ‘Jeg sender bud etter mange fiskere’, sier Jehova,
‘og de skal fiske dem.
Deretter skal jeg sende bud etter mange jegere,
og de skal fange dem på hvert fjell og på hver høyde
og i klippesprekkene.
17 For jeg holder øye med alt de gjør.*
De har ikke vært skjult for meg,
og deres synd har ikke vært gjemt for mine øyne.
18 Først skal jeg gjengjelde dem fullt ut for deres urette handlinger og deres synder.+
For de har vanhelliget mitt land med sine livløse figurer,* sine avskyelige avguder,
19 Jehova, min styrke og min borg,
mitt tilfluktssted på trengselens dag,+
til deg skal nasjonene komme fra jordens ender,
og de skal si: «Forfedrene våre arvet bare falske guder,
tomhet og ubrukelige ting som ikke kunne hjelpe dem.»+
20 Kan et menneske lage seg guder?
Det han lager, er ikke virkelige guder.+
21 «Derfor skal jeg gjøre dem kjent med meg,
denne gangen skal jeg gjøre dem kjent med min styrke og min makt,
og de skal innse at mitt navn er Jehova.»