Jeremia

33 Jehovas ord kom til Jeremia for andre gang, mens han fortsatt var sperret inne i Vaktgården:+ 2 «Dette sier Jehova, han som skapte jorden, Jehova, han som formet den og grunnfestet den – Jehova er hans navn: 3 ‘Rop til meg, og jeg skal svare deg og villig fortelle deg om store og ufattelige ting som du ikke kjenner til.’»+

4 «For dette er hva Jehova, Israels Gud, sier om husene i denne byen og husene til Juda-kongene, de som er blitt revet ned på grunn av angrepsrampene og sverdet,+ 5 om dem som kommer for å kjempe mot kaldeerne, og om disse stedene som blir fylt med likene av dem som jeg har slått i hjel i min vrede og harme, og som ved sin ondskap har fått meg til å skjule ansiktet for denne byen: 6 ‘Jeg bringer byen legedom og helse,+ og jeg skal helbrede dem og gi dem fred og trygghet* i overflod.+ 7 Og jeg skal føre de bortførte fra Juda og fra Israel tilbake,+ og jeg skal bygge dem opp slik jeg gjorde i begynnelsen.+ 8 Jeg skal rense dem for all den skylden de har pådratt seg ved å synde mot meg,+ og jeg skal tilgi alle deres synder og overtredelser mot meg.+ 9 Byen skal bli et gledens navn for meg og bli til pris og ære framfor alle jordens nasjoner, som vil få høre om all den godhet jeg viser mitt folk.+ De skal føle redsel og skjelve+ på grunn av alt det gode jeg gjør for byen, og all den fred jeg gir den.’»+

10 «Dette er hva Jehova sier: ‘På dette stedet, som dere vil si er en ødemark uten mennesker og husdyr, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, som er øde, uten mennesker og innbyggere og husdyr, skal man igjen høre 11 lyden av jubel og glede,+ stemmen av brudgom og brud, stemmen av dem som sier: «Takk hærstyrkenes Jehova, for Jehova er god.+ Hans lojale kjærlighet varer evig!»’+

‘De kommer til å bære takkofre inn i Jehovas hus,+ for jeg skal føre landets bortførte tilbake, og det skal bli slik det var i begynnelsen’, sier Jehova.»

12 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘I denne ødemarken, uten mennesker og husdyr, og i alle dens byer skal det igjen bli beitemarker der gjeterne lar flokkene hvile.’+

13 ‘I byene i fjellområdet, i byene i lavlandet, i byene i sør, i Benjamin-landet, i områdene rundt Jerusalem+ og i byene i Juda+ skal saueflokker igjen gå forbi under hendene til ham som teller dem’, sier Jehova.»

14 «‘Det kommer dager’, sier Jehova, ‘da jeg skal oppfylle det gode løftet jeg har gitt angående Israels hus og Judas hus.+ 15 I de dager og på den tiden skal jeg la det spire fram en rettferdig spire*+ i Davids slektslinje,* og han skal sørge for rett og rettferdighet i landet.+ 16 I de dager skal Juda bli reddet,+ og Jerusalem skal bo trygt.+ Og dette skal byen bli kalt: «Jehova er vår rettferdighet.»’»+

17 «For dette er hva Jehova sier: ‘Det skal aldri mangle en mann av Davids etterkommere til å sitte på Israels trone.+ 18 Og de levittiske prestene skal heller ikke mangle en mann som kan stå framfor meg og ofre brennofre, brenne kornofre og ofre slaktofre.’»

19 Jehovas ord kom til Jeremia enda en gang: 20 «Dette er hva Jehova sier: ‘Hvis dere kunne bryte min pakt med dagen og min pakt med natten og hindre at dag og natt kom til rett tid,+ 21 bare da kunne min pakt med min tjener David brytes,+ slik at han ikke får en sønn som kan herske som konge på hans trone,+ og det gjelder også min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.+ 22 Slik himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles, slik skal jeg la min tjener Davids etterkommere og levittene, som gjør tjeneste for meg, bli tallrike.’»

23 Jehovas ord kom igjen til Jeremia: 24 «Har du ikke lagt merke til hva dette folket sier? De sier: ‘Jehova kommer til å forkaste de to slektene han utvalgte.’ Ja, de behandler mitt folk respektløst og ser ikke lenger på dem som en nasjon.

25 Dette er hva Jehova sier: ‘Like sikkert som at jeg har opprettet en pakt med dagen og natten+ og fastsatt lover* for himmelen og jorden,+ 26 like sikkert er det at jeg aldri vil forkaste Jakobs og min tjener Davids avkom,* men sette herskere fra hans avkom* over Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere.* For jeg skal føre tilbake dem som er i fangenskap,+ og ha medfølelse med dem.’»+