Salme
Til dirigenten, på Jẹdutun.* En sang av Asaf.+
77 Jeg vil rope høyt til Gud.
Jeg vil rope til Gud, og han kommer til å høre meg.+
2 Når jeg har det vanskelig,* søker jeg Jehova.+
Hele natten rekker jeg hendene ut mot ham.*
Ingenting gir meg trøst.
3 Når jeg tenker på Gud, stønner jeg.+
Jeg er bekymret, og kreftene svikter.*+ (Sela)
4 Du holder øynene mine åpne.
Jeg er urolig og klarer ikke å snakke.
6 Om natten husker jeg min sang.*+
7 Vil Jehova forkaste oss for evig?+
Vil han aldri mer vise sin godhet?+
8 Er det slutt på hans lojale kjærlighet for alltid?
Skal ingen kommende generasjoner få se hans løfte bli oppfylt?
9 Har Gud glemt å vise sin godhet,+
eller har hans vrede fått hans barmhjertighet til å opphøre? (Sela)
11 Jeg vil huske Jahs gjerninger.
Jeg vil huske alt det enestående du gjorde for lenge siden.
13 Gud, dine veier er hellige.
Hvilken gud er så stor som deg, Gud?+
14 Du er den sanne Gud, som gjør fantastiske ting.+
Du har vist din styrke for folkene.+
16 Vannmassene så deg, Gud.
De så deg og ble urolige.+
Ja, vanndypene begynte å skjelve.
17 Skyene lot vann strømme ned.
Det tordnet i himmelens skyer,
og dine piler fór hit og dit.+
18 Din torden+ var som lyden av vognhjul.
Lyn lyste opp den bebodde jord.*+
Jorden ristet og skalv.+
Men dine fotspor kunne ikke ses.